– Vi får rundt ett nytt case hver eneste dag, sier Espen Malmo (33).

Han er sjef for tidligfasefondet Skyfall Ventures, et av de ferskeste tilskuddene i det norske finansmiljøet. Fondet investerer i selskaper i veldig tidlig fase og ifølge Malmo står gründere nærmest i kø for å skaffe seg penger til vekst. Skyfall ble startet med privat kapital i 2016, men tok inn ekstern kapital til sitt første fond i 2020, totalt 70 millioner kroner. Det har båret frukter.

– På mange av investeringene har vi gjort ti-gangeren, sier Malmo.

– Det er høy risiko

Blant de tidligste investeringene er nettmatselskapet Oda, solcelleselskapet Otovo og bruktklærtjenesten Tise. Disse ble gjort før første fond ble etablert. Oda, som nå prises til mange milliarder kroner, er blant investeringene som har gitt svært god avkastning.

I det senere har Skyfall investert i kryptobørsen Firi og kryptoanalyseselskapet Nansen. Der har også prisingen est etter de siste kapitalinnhentingene.

– Har dere vært heldige?

– Vi mener vi har hatt en systematisk tilnærming. Vi er bevisst på hvilke områder vi skal se på, sier Malmo.

Fondet er tek-orientert, og i tidligfaseinvesteringer sier man gjerne at ni av ti selskaper ikke går veien. At risikoen er betydelig, legger ikke Malmo skjul på.

– Det er høy risiko. Det er derfor det er viktig for å oss å bygge en bred portefølje. Det er nesten helt umulig å kun gjøre én investering og treffe «home run» på den, sier han.

Henter 250 mill.

Etter suksessen med det første fondet, har Skyfall Ventures nå hentet 250 millioner kroner til enda et fond. Flere av de samme investorene fra det første fondet, som statlige Investinor, er med. I tillegg er et knippe nye pengesterke investorer kommet inn, deriblant Jan Haudemann-Andersen. Han ønsker ikke å kommentere saken.

Jan Haudemann-Andersen er blant dem som går inn med penger i Skyfalls nye venturefond.
Jan Haudemann-Andersen er blant dem som går inn med penger i Skyfalls nye venturefond. (Foto: Gisle Oddstad/NTB)

I motsetning til tradisjonelle aksjefond som du kan kjøpe eller selge hver dag, er du mer eller mindre låst når du investerer i denne slags type venturefond. Fondet har nemlig en levetid på ti år og i løpet av perioden kan ikke investorene ta ut pengene.

– Det er den mest illikvide og langsiktige investeringen du finner. Vi er prisgitt av hva gründerne og selskapene har lyst til å gjøre i forbindelse med salg av selskapene, sier Malmo.

Mot slutten av tiårsperioden selges selskapene til andre eiere, enten private eller gjennom børsnoteringer.

Selv om fondet opererer langt utenfor aksjemarkedets grenser, merker toppsjefen at også verdsettelser i de helt tidligste fasene også påvirkes av hva som skjer på børsene.

– Men det kan ta lang tid før det smuler nedover. Når markedene er veldig hotte kan alt mulig av selskaper presumptivt hente greit med kapital sett fra gründernes ståsted. Når det er mer uro kommer kvaliteten mer til syne og de selskapene som kanskje ikke har livets rett, har vanskeligere for å hente penger, sier han.

Dette ser de etter

Med det nye fondet er planen å investere i 20 selskaper i Norge og Norden, og jakte potensielle nye «enhjørninger». I finansverden er en «enhjørning» i grove trekk et privateid selskap som prises til én milliard dollar. Med daglige henvendelser fra gründerspirer er det mange som skal filtreres ut.

– Vi har et ganske hardt krav om at minst en av gründerne må ha en teknisk bakgrunn. Det er komplekst og vanskelig å bygge teknologiselskaper som virkelig lykkes. Det er viktig å ha med seg folk som vet hva som skal bygges og som evner å gjøre det, sier Jon Kåre Stene.

Han er medeier i Skyfall og en av gründerne bak nettmatsuksessen Oda. Stene er også medeier i kryptospillselskapet Sky Mavis, som prises til mer enn 25 milliarder kroner. Han sier de er veldig selektive når de forsøker å plukke ut fremtidens vinnere.

– Vi ser på menneskene som står bak, hvilken kompetanse de har og hvilken evne de har til å bygge et produkt. En annen risikoreduserende faktor er å se om de faktisk har klart å bygge et produkt. I tillegg må man se om de har fått validering i markedet, altså om det er noen som bruker og er blitt glad i produktet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.