– Det var en nedgang fra året før, men det var den beste sesongen vi har hatt hittil, sier eier og daglig leder Per Arne Vole i Galdhøpiggen sommerskisenter om fjorårets sesong da DN ringer ham midt under en guidet tur på breen.

I fjor endte Norges høyeste sommerskisenter med et årsresultat på 0,7 millioner kroner – en solid nedgang fra 4,5 millioner kroner i 2017.

Galdhøpiggen sommerskisenter ble startet opp i 1986 og tanken var å tilby skikjøring til langt ut på sommeren. Søsknene Per Arne Vole og Silje Stee Vole tok over bedriften fra sin far i 2017.

Galdhøpiggen sommerskisenter slik det så ut mandag 22. juli i år.
Galdhøpiggen sommerskisenter slik det så ut mandag 22. juli i år. (Foto: Liss M. Andreassen/NVE)

En av grunnene til det lavere resultatet i fjor var at skisenteret måtte se seg nødt til å flytte heisen fordi breen hadde smeltet etter flere varme somre.

– Vi måtte flytte hele heisen 35 meter da breen hadde smeltet for mye, og da ble det en del utgifter, sier Vole.

Vole er fornøyd med årets temperaturer, men påpeker at det har falt lite snø. Han trekker frem at anlegget heller ikke har produsert like mye snø som de pleier på grunn av andre prosjekter. Likevel ser han lyst på fremtiden til skianlegget.

– Folk blir mer og mer desperate etter snø, så kundegruppen vår øker hele tiden.

15 dagers sesong

Galdhøpiggen sommerskisenter er ikke det eneste senteret som sliter med breer som smelter og lite snø. Stryn sommerski måtte se sine inntekter bli halvert fra 2017, da selskapet endte med en omsetning på 1,6 millioner kroner, som i fjor hadde falt til 878.000.

Senteret, som ligger i brelandskapet på Strynefjellet, endte fjoråret med et endelig underskudd på minus 0,5 millioner kroner, mot minus 32.000 kroner i 2017 og minus 0,1 millioner kroner i året før.

Fjoråret var dermed det desidert verste for skisenteret.

Les også: Sommerski dn+

– I fjor hadde vi bare 15 driftsdager, som er den korteste sesongen vi har hatt noensinne, sier daglig leder Nina Lensebakken i Stryn sommerski.

Skianlegget til alpinsenteret på Strynefjellet. Bildet er tatt i august i fjor.
Skianlegget til alpinsenteret på Strynefjellet. Bildet er tatt i august i fjor. (Foto: Erik Johansen/NTB Scanpix)

Senteret har tidligere tilbudt skikjøring på Tystigbreen med egen heis opp, noe som ikke lenger er mulig da breen har smeltet for mye til at heisdrift var mulig.

– Vi kjører ikke lenger breheisen da det ikke er noe bre der lenger. Det er greit med snø lenger oppe, men det er en del skumle sprekker på opptil 30 meter i isen, sier hun.

Lensebakken forklarer at det per nå ikke er en løsning å åpne anlegget tidligere på året.

– Vi håper jo på å kunne åpne tidligere, vi er det sommerskisenteret som begynner sesongen sist. Men vi ligger langs en nasjonal turistvei som ikke åpner før 1. juni, sier hun.

– Det har ikke vært så mye snø de siste årene, så vi håper at politikerne kan få gjennomslag for å åpne veien tidligere.

Holdt stengt i juni

I år har det gått bedre for skisenteret, der sesongen varte nesten dobbelt så lenge med sine 26 dager.

Lensebakken trekker frem at varmeperioder i vinter har lagt en demper på snømengden, men at en spesielt kald juni bidro til at sesongen ble lenger i år.

– Vi hadde et par varmelommer i påsken og i mai. Da tar steinene tak, og da går det raskt. Men vi hadde en ganske kald juni i år, der vi faktisk måtte holde en dag stengt på grunn av for mye snø. Det er ikke hver dag man hører at et skisenter måtte holde stengt på grunn av for mye snø, men vi er et sommerskisenter, og folk som besøker oss, kjører med sommerdekk.

Blir varmere på lang sikt

Liss Marie Andreassen ved Norges vanndags- og energidirektorat forsker blant annet på brehydrologi og måling av isbreer. Hun sier at forholdene ved breene blir mer krevende i årene som kommer.

– Jeg var selv ved sommerskisenteret på Galdhøpiggen nå sist mandag, og der var det bare en tynn stripe av snø igjen, sier Andreassen.

Sommeren i fjor var den varmeste siden 1947, men ifølge Andreassen er det ikke gitt at hver sommer blir like varm.

– Somrene varierer fra år til år, men på sikt vil de generelt bli varmere. Da blir det mindre snø på breene og mer smelting.

Forskeren understreker at breene vil variere mellom å vokse og smelte, og at noen somre blir kaldere og mer nedbørrike enn andre.

– Skisentrene vil ha gode sesonger og dårlige sesonger, men på sikt vil det bli mer krevende.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.