– Den siste tiden har det vært mye følelser, sier Jan-Frode Janson.
Som sjef for en av landet større regionbanker, Sparebank i SMN, har han siden jul måttet håndtere den største underslagssaken i moderne norsk bankhistorie.
Politiet pågrep en av bankens ansatte i midten januar siktet for underslag og hvitvasking. Da var de første anslagene at den siktede hadde tatt «noen titalls millioner kroner» fra banken.
I forrige uke meldte SMN at beløpsstørrelsen endte på 75 millioner kroner – hvorav 50 millioner er tapt. Samtidig opplyste politiet at det nå er snakk om grovt underslag og grov hvitvasking.
– «Hvordan kunne dette skje?» er det vanligste spørsmålet jeg har fått i det siste. Min holdning er krystallklar. Dette skulle aldri skjedd, sier Janson.
I forbindelse med at SMN legger frem årsregnskap for 2022, snakker han nå for første gang om det banken har opplevd. Og når Janson snakker om følelser, sier han at det har vært underslagssaken har vært en «tøff tid». Samtidig legger han frem et regnskap som ble avsluttet av et «kjempesterkt kvartal» og snart skal han også lede banken inn i dens 201. driftsår.
– Mange spør meg også om dette er det verste jeg har opplevd, men det er det langt ifra. Akkurat nå er det intenst, men det når ikke opp til de verste bankkrisene jeg har sett. Ingen kunders midler er tapt her, driften i banken går som normalt og det har heller ikke vært fare for liv og helse, fortsetter Janson.
Men hvilket ansvar har banken?
Som DN skrev i forrige uke har den bedragerisiktede benyttet kontoer i Danske Bank og DNB for å overføre millionene ut av SMN. Fra Danske Bank og DNB er pengene deretter blitt overført til nettmeglerne IG Trading og Nordnet, der han har satte pengene på «ville spekulasjoner».
– Vi jobber for at våre systemer skal være 100 prosent, men her snakker vi om trusler innenfra som er en av de vanskeligste utfordringene. Banken er blitt utsatt for et grovt tillitsbrudd der en ansatt har misbrukt bankens tillit til egen vinning.
– Hvilket ansvar har banken for å hindre at noe slikt kan skje?
– Ansvaret for gjerningen ligger hos den siktede. Banken har en ambisjon om at sikkerheten skal være 100 prosent, men dit kan vi aldri komme selv med den omfattende kunnskapen vi har om bankdrift, sier Janson.
Han viser til at banken har gjennomført flere «strakstiltak», men vil ikke utdype hva det konkret innebærer. Heller ikke hva «kartleggingen av nye tiltak» går ut på.
Jobbet i bankgaten
Til tross for at bankens internkontroll oppdaget uregelmessigheter allerede i romjulen, skal den siktede ha fortsatt med underslagene før banken anmeldte forholdene 19. januar. DN skrev i slutten av januar at den siktede var utleid fra Manpower, og at han hadde vært det i flere år. Etter det DN forstår skal den han ha jobbet på SMNs hovedkontor i Søndre Gate i Trondheim. Janson vil ikke gå inn på hvilken rolle han har hatt.
– Vi er i tett dialog med politiet, og vi kan ikke gi flere detaljer fra saken nå, sier banksjefen.
I den ferske kvartalsrapporten fra SMN onsdag gjentas det at underslaget er i underkant av 75 millioner kroner, men også at den siktede skal ha tilbakeført ni millioner kroner før pågripelsen. Av de gjenstående 65 millionene er kun ti millioner sikret.
Resten er trolig tapt på svært girede investeringsprodukter hos IG Trading og Nordnet. IG Trading har norsk nettside, men de norske kundene håndteres fra IGs kontor i Stockholm mens IG er underlagt tysk konsesjon. Nordnet har stor tilstedeværelse i Norge, men er å anse som en svensk nettmegler.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.