I 2019 reduserte Oljefondet sitt eierskap i elbil-produsenten Tesla, og gikk dermed glipp av en betydelig oppgang i aksjen tidlig i 2020. Nå viser den ferske oversikten over fondets beholdninger at det nesten doblet eierskapet til 0,8 prosent av selskapet i løpet av fjoråret, og dermed har fått ta del i det elleville rallyet i aksjen i resten av 2020.

Oljefondet sitter nå med aksjer i Tesla for nesten 46 milliarder kroner, fondets 12. største aksjebeholdning, ifølge årsrapporten som ble publisert torsdag. Det er mer enn en 15-dobling i forhold til det fondet hadde i Tesla-aksjer ved slutten av 2019.

I fondets oppdaterte beholdningsliste ved slutten av 2020 kommer det ikke frem når fondet kjøpte seg opp i Tesla. Det som er klart, er at oppgangen i aksjen som kom i andre halvdel av året, får hoppet i begynnelsen av 2020 til å blekne: Fra slutten av 2019 til slutten av 2020 steg Tesla med godt over 700 prosent.

Og alt tyder på at fondet har greid å hoppe på bølgen. I presentasjonen av hovedtallene for 2020 i januar, kom det frem at bidraget til avkastningen som kom direkte fra Tesla, var på 36 milliarder kroner. Tesla har også brukt aksjens store byks i fjor til å hente penger gjennom tre emisjoner i løpet av året, som har gitt investorer som Oljefondet muligheten til å kjøpe seg opp.

Undervektet i Tesla

– Vi har en posisjon i Tesla fordi det er jo blitt en stor indeksposisjon. Og vi er jo et indeksnært fond, så når selskaper blir så store, så vil vi nødvendigvis ha en posisjon der, sier oljefondssjef Nicolai Tangen i et digitalt presseseminar i forbindelse med fremleggelsen av både årsrapporten og den årlige rapporten om ansvarlig forvaltning torsdag.

Fondet investerer i henhold til en referanseindeks som fastsettes av finansdepartementet, men har noe spillerom til å avvike fra denne, som det bruker til å forsøke å slå avkastningen til indeksen.

Når det gjelder Tesla, er eierandelen på 0,8 prosent ved årsslutt en undervektet posisjon, legger Tangen til. Det vil si at selskapets størrelse normalt skulle tilsi at fondet eide mer.

Ordknapp om Musk

Tangen ønsker ikke å gå inn på vurderingene som ligger bak undervektingen. Han vil heller ikke kommentere direkte på Tesla-sjef Elon Musks tidvis uortodokse påfunn og kommunikasjon. Selskapet har blant annet investert stort i kryptovalutaen bitcoin, og Musk har kommet på kant med finansmyndighetene for utspill med børssensitivt innhold.

– Når det gjelder sjefens oppførsel og så videre, så er jo det noe som går inn i analysen vår generelt. Så jeg tror ikke jeg vil stå her og ha et spesifikt syn på hva han gjør og ikke gjør. Men det er klart at ledelsen, og hva ledelsen består av og hva de driver med, er ting som går inn i den helhetlige selskapsanalysen vår, sier Tangen.

Norges Bank Investment Management, som forvalter fondet, kom med hovedtallene for 2020 allerede i januar: Fondet fikk sitt nest beste år noensinne målet i kroner, til tross for koronapandemien. Avkastningen endte på hele 1070 milliarder kroner, takket være et hopp på over 12 prosent i aksjeporteføljen, kunngjorde Nbim i slutten av januar.

Oljefondet solgte seg ut av Gamestop i mars i fjor: – En del av livet med å være investor dnPlus

Resultatet ble særlig hjulpet av utviklingen i amerikanske teknologiselskaper, påpekte Nbim allerede da. De fire største aksjepostene til fondet var ved slutten av året Apple, Microsoft, Amazon og Google. Til sammen utgjorde de over 550 milliarder kroner.

Nye nedsalg

Oljefondet opererer etter en rekke prinsipper for ansvarlig forvaltning. Fondet har lenge hatt forbud mot å investere i tobakk og visse typer våpen, og har strenge kriterier for kullinvesteringer. I tillegg gir Nbim uttrykk for sine synspunkter i flere kanaler, fra stemmegivning på generalforsamlinger, via forventningsdokumenter om menneskerettigheter og skatt, til posisjonsnotater om bærekraftsrapportering og, senest denne måneden, mangfold i styrer.

Nedsalg skjer både etter vedtak fra Stortinget og råd fra fondets eget Etikkråd, men også på eget initiativ fra fondet, særlig i mindre selskaper.

I 2020 solgte fondet seg ut av 32 selskaper som følge av risikovurderinger knyttet til selskapsstyring, miljø og sosiale forhold, sier Nbim torsdag. Det fører totalen opp i 314 slike nedsalg siden 2014.

I tillegg utelukket Norges Bank utelukket 15 basert på råd fra Etikkrådet, mens tre selskaper ble tatt inn i varmen igjen.

Fondet har også hatt nesten 3000 møter med selskaper det er investert i, og stemt på over 120.000 forslag. I tillegg har Nbim gjennomført 4 000 detaljerte vurderinger av selskapenes styringsstruktur, strategi, risikohåndtering og målsettinger på bærekraft.

– Gjennom året har vi sett at mange selskaper opprettholder fokuset på bærekraft og til og med kommer med nye initiativer. Vi ser for eksempel en markant forbedring i selskapers klimarapportering sammenlignet med 2019. Forbedringen er innen alle bransjer, sier direktør for eierskap og etterlevelse Carine Smith Ihenacho.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.