Da Statkraft la frem fasiten for tredje kvartal fredag, pekte konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen på to faktorer bak det som ikke var langt unna en dobling av det underliggende driftsresultatet fra samme periode i fjor:

Høye energipriser og «market operations».

Dette mer enn kompenserte for at kraftprodusenten produserte nær 20 prosent mindre strøm enn i tredje kvartal i fjor, etter at lav fyllingsgrad og klare forventninger fra myndighetshold om å spare på vannet førte til at Statkraft gjorde nettopp det.

– Vi er ganske sikre på at det er veldig lav risiko for rasjonering eller ekstreme hendelser i Norge kommende vinter, sa Rynning-Tønnesen under presentasjonen.

Tjener penger

Energiprisene startet som kjent å klatre oppover i fjor høst. Siden har blant annet tørt vær, vedlikeholdsproblemer med atomkraftverk i Frankrike og det etter hvert svært store bortfallet av russisk gass sendt kraftprisene til nivåer som truer industrien i Europa og har gjort store innhugg i husholdningers økonomi – også i Norge.

Kraftprisene har også vært svært ustabile, med store hopp og bratte fall fra dag til dag.

Dette er en av forklaringene bak de samlede inntektene Statkrafts "market operations"-apparat har hentet inn.

– Vi følger jo forwardkurvene som alle andre, men vi har et betydelig analyseapparat som gjør egne vurderinger av all den informasjonen om markedet vi sitter på, og gjør egne analyser på hva vi tror om kraftprisen, sier finansdirektør Anne Harris.

Finansdirektør Anne Harris forteller at Statkrafts tradere først og fremst handler med kraftrelaterte produkter, men også produkter som «bulk og andre slike produkter».
Finansdirektør Anne Harris forteller at Statkrafts tradere først og fremst handler med kraftrelaterte produkter, men også produkter som «bulk og andre slike produkter». (Foto: Hedvig Idås)

Og så tar kraftprodusenten finansielle posisjoner basert på dette.

I tredje kvartal endte det samlede, underliggende driftsresultatet fra denne delen av Statkraft på 1,3 milliarder kroner, rundt 14 prosent av Statkrafts totale underliggende driftsresultat.

– Vi kan vel si at vi gjennom disse turbulente tidene har hatt relativt gode analyser som har gjort at posisjonene våre har gått ganske bra, sier Harris.

– I samme kvartal i fjor gikk «market operations» flere milliarder i minus, det er vel slik med fremtiden at den er vanskelig å spå?

– Ja, den er vanskelig å spå. Men mye av det tapet skyldes det som hendte i fjor høst og begynnelsen av 2022 som ingen, selv ikke våre eminente analytikere, hadde på radaren på det tidspunktet, sier Harris.

Statkraft begynte for fullt med denne typen virksomhet tilbake i 2019, og Harris sier at dette er ett av områdene Statkraft har hatt ambisjoner om å vokse i.

Oppgir ikke bonus

Kvartalsregnskapet viser også en økning i driftsutgiftene fra denne delen av konsernet på rett over 320 millioner kroner fra i fjor.

Det forklarer Harris med tre faktorer: Resultatbasert lønn, IT-kostnader og økt bemanning.

Statkraft har nå 670 ansatte i tilknytning til "market operations", fordelt på kontorer i Norge, Tyskland, Nederland og Storbritannia.

– Det at «market operations» drar inn 1,3 milliarder i underliggende driftsresultat, hvilke bonuser utløser det?

– Det er jo noe økning i det vi kaller prestasjonsbasert lønn i dette segmentet, på grunn av disse gode resultatene, sier Harris.

– Hvor mye setter dere av til bonuser basert på dette?

– Det oppgir vi ikke, legger Harris til.

«Market operations»-avdelingen driver ikke bare med krafttrading. Denne delen av Statkraft jobber også med det konsernet kaller dynamisk porteføljeforvaltning, som innebærer markeds-, portefølje og finansiell analyse for prissikring av fleksible kraftverk i Norden og Europa. I tillegg jobber avdelingen med kontraktsutforming samt å fungere som en slags kraftmegler på vegne av kraftprodusenter i andre land.

Vekstfase

– Og så har vi jo økte kostnader knyttet til forretningsutvikling i hele konsernet, vi er jo i en vekstfase. Vi bygger opp forretningsutvikling, sol og vindutviklere i andre land, og så er det jo sånn at du må ha folk til å utvikle dette før du kan tjene penger på det, sier Harris.

Tidligere i år meldte Statkraft at det ville øke veksttakten for produksjonskapasiteten til sol, landbasert vind og batterilagring fra 2,5-3,0 gigawatt i 2025, og til 4,0 gigawatt per år innen 2030. I tillegg satte selskapet mål om å utvikle opp mot 30 GW fornybar produksjonskapasitet innen 2030, som totalt vil bety en økt produksjonskapasitet på 50 prosent globalt.

Dette gjentok Rynning-Tønnesen på kvartalspresentasjonene, til tross for at regjeringens skatteforslag rettet mot vann- og landbasert vindkraft har fått flere kraftprodusenter til å legge investeringsplaner på is.

– Det viktigste for Norge er etter min oppfatning å få en stor nok startambisjon på havvind, sier Rynning-Tønnesen til DN.

– Men kan man tjene penger på havvind?

– Ja, det kan man.

– Vi bør lage en design i sørlig Nordsjø som er bunnfast, hvor hver utbygging er på 3000MW, med 1500MW kabel til Norge og 1500MW til et annet land, legger Rynning-Tønnesen til.

Dette mener han vil gi så mye produksjon at det går netto kraft til Norge, uansett prisbilde. I tillegg vil det være lønnsomt, ifølge Statkraft-sjefen.

– Vi har gjort regnestykkene, men vi har også spilt inn til NVE og OED at de som nøytrale parter også må regne på dette, sier han.

Vil ta en ledende posisjon

I dag er Statkraft Europas største produsent av vannkraft, og selskapet er blant annet inne i sol- og vindparker samt gasskraftverk i Europa, Chile, Brasil og India. På presentasjonen trakk Rynning-Tønnesen frem en ambisjon om også å bli en ledende utvikler av grønt hydrogen, biodrivstoff og elbilladere.

– Vi vil ta en ledende posisjon i energiomstillingen, sa han.

– Dette med biodrivstoff, elbillading og grønn hydrogen er jo et stykke fra det som tradisjonelt har vært kjernevirksomheten, risikerer dere å gape over for mye?

– Nei. Hydrogenproduksjon er en ganske enkel teknologisk prosess, du splitter vann ved hjelp av strøm. Og to tredjedeler av produksjonskostnaden er strøm. Så for oss er det lite teknologisk videreutvikling, og det betyr egentlig at vi foredler strømmen videre til hydrogen, sier Rynning-Tønnesen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.