Bruken av oljepenger i 2022 er anslått til 322,4 milliarder kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det tilsvarer 2,6 prosent av Oljefondet ved inngangen til året, ned fra 3,6 prosent i år.

– Dette er et budsjett som er strammere enn vi trodde på forhånd. Oljepengebruken legges på et lavere nivå enn det jeg hadde trodd. Vi trodde på rundt tre prosent av SPU, men regjeringen legger altså til grunn 2,6 prosent. Det er en tydelig føring for 2022 og for den nye regjeringen om at vi nå skal tilbake til et mer bærekraftig nivå i pengebruken, sier DNB Markets' sjeføkonom Kjersti Haugland.

«Ikke signal om nedkjøling»

Haugland mener budsjettimpulsen måtte signalisere kraftig innstramning, som det også gjorde i fjor.

– Det er en naturlig konsekvens av ekstraordinære tiltak som utfases. Det er ikke et signal om nedkjøling av økonomien, men et resultat av eksepsjonell høy pengebruk.

Regjeringen trekker frem at aktiviteten i norsk økonomi fortsatt er sterk, og viser til «de svært ekspansive budsjettene» i år og i fjor.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets sier forslaget til statsbudsjettet legger opp til klart lavere oljepengebruk enn det han hadde sett for seg.

– Det ser vi fordi økonomien er tilbake på et mer normalt nivå.

Han tror for øvrig at regjeringen er for pessimistiske med sine anslag for arbeidsledighetsraten neste år.

– Vi er allerede på 2,6 prosent arbeidsledighet, som også er på vei ned. 2,4 prosent neste år kan derfor være høyt.

Dette håper finansminister Sanner den nye regjeringen tar vare på
– Søvnen har vært veldig god, selv om jeg må innrømme at jeg er litt spent før en så stor og viktig dag. Statsbudsjettet er alltid viktig, men det er spesielt i dag siden det er det siste budsjettet Solberg-regjeringen legger frem, sa finansministeren til pressen som hadde samlet seg utenfor Sanners hjem i Bærum tirsdag morgen.
04:20
Publisert:

«Tøffere jobb»

Både Haugland i DNB Markets og Andreassen i Sparebank 1 Markets er enige om at den påtroppende regjeringen vil få en utfordring med å finne balanse i budsjettet.

– Jeg tror ikke det blir morsomt for Støre-regjeringen å legge frem en balanse som er nevneverdig god, sier Andreassen.

Haugland mener det nå blir litt strammere tøyler for den nye rødgrønne regjeringen, og påpeker at det er vanlig at ny regjering forholder seg til rammene som er satt i budsjettet.

– Det vil bli en tøffere jobb for dem. Men det er lettere å skylde på avtroppende regjering når man ikke får gjennomført hjertesaker i dette budsjettet.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen (Foto: Fredrik Solstad)

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1-gruppen konstaterer på sin side at regjeringen legger opp til høyere vekst i brutto nasjonalprodukt enn det Norges Bank gjorde ved sist rentemøte i september.

Også hun påpeker at veksten i norsk økonomi på vei ut av koronakrisen har vært sterk. Hun viser videre til at stabilt høye oljepriser på over 80 dollar fatet, samt høye gass- og kraftpriser, bidrar til økt skatteinngang til det offentlige.

– Dette styrker handlingsrommet de neste årene. Tilsvarende om veksten i verdens aksjemarkeder fortsetter å stige, så vil trolig Oljefondet øke til rundt 12.500 milliarder ved inngangen til 2022, og dermed kan regjeringen bruke opp mot 375 milliarder i neste års budsjett i tråd med handlingsregelen. I tillegg ventes økte utbytter fremover fra offentlige eide bedrifter som følge av høye priser på olje og gass, kraft og råvarer, samt tilbakeholdt utbytte i forbindelse med koronakrisen, sier hun.

«Optimistiske anslag»

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank mener ikke budsjettet er så stramt at det er oppsiktsvekkende, og beskriver det som «bra tilpasset».

– Det er viktig å huske på at 2022 er et år hvor man legger pandemien bak seg og da er det fornuftig at oljepengebruken skal bli betydelig lavere enn i 2021 og 2020, sier han.

SVs Kari Elisabeth Kaski beskriver budsjettforslaget som «ganske optimistisk».

– Dersom anslagene står seg, og vi får se et budsjett proppfullt av tiltak for å få folk i arbeid, mener jeg det er riktig å ta ned oljepengebruken nå.

– Vi må se detaljene. Det er optimistiske anslag. Det er verdt å minne om at det er anslag. Det forutsetter at det er nok tiltak for å få folk i arbeid. Så vil det være viktig for SV å ta ned oljepengebruken fremover. Den har vært for høy. Vi ønsker heller å øke handlingsrommet ved å øke skattene for landets rikeste. Det gjør noe med inntektene, og omfordeler og reduserer forskjeller, legger hun til. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.