Han kommer ruslende med en kopp kaffe i Arkivenes hus på universitetsområdet i Stavanger. Lars Helge Helvig (57) er ikke en mann som roper om oppmerksomhet. Likevel er han blitt en stor spiller innenfor to kontroversielle nye næringer i Norge, nemlig vindkraft og kryptovaluta.
På de to siste årene har utbyggingsselskapet Norsk Vind Energi betalt ut 189 millioner kroner i utbytte etter å ha videresolgt sine prosjekter til utenlandske infrastrukturinvestorer. To tredjedeler har tilfalt Helvig. Han er trolig den første personen i Norge som har tjent seg rik på å bygge vindparker.
– Du må du huske at det er resultatet av mange års arbeid. Gjennom Norsk Vind as som er mitt private investeringsselskap, investerer jeg i andre selskaper knyttet til det grønne skiftet, sier Helvig.
Over 90 prosent av det som er tatt ut er reinvestert i andre start-up selskaper, og jeg synes vi har en fantastisk portefølje med selskaper vi er involvert i. Hvert av dem med svært dyktige entreprenører og medarbeidere, sier Helvig.
Forsvarer krypto-utvinning
Blant selskapene Helvig har investert i, er datasenterselskapet Kryptovault det mest iøynefallende. Helvig er styremedlem, og står fortsatt oppført som eier av en tredjedel av virksomheten, selv om nye medeiere er på vei inn. Selv opplyser han å ha investert bare «et ensifret» millionbeløp i selskapet.
Kryptovault legger til rette for aktører som vil drive med såkalt kryptovalutautvinning, eller «bitcoin mining». Aktiviteten er kontroversiell fordi få forstår verdien av den. Prisen på en bitcoin steg fra nær null for et par år siden til nær 20.000 dollar rett før årsskiftet, men har siden det falt med to tredjedeler.
Mange reagerer også på at kryptovalutautvinning er særdeles kraftkrevende. Kryptovault har anlegg i Stavanger, ved Hønefoss og i Dale i Hordaland, og nye sentre på gang i Glomfjord og Sauda. DN har tidligere skrevet at anleggene samlet vil kunne trekke like mye strøm som hele Stavanger by.
– Det høres ut som en smart måte å skape etterspørsel etter ny vindkraft på?
– Det har ikke noen sammenheng. Det har vi ikke tenkt på. Vi får avsetning på kraften uansett, sier Helvig.
Selv har han heller ikke investert i en eneste bitcoin. I stedet snakker han seg varm om oppsettet som ligger bak bitcoin-handelen, såkalte blokkjeder. Blokkjeder er et system for verifikasjon av transaksjoner, og mange aktører også i helt andre næringer vurderer å bruke blokkjedeteknologi. Ifølge Helvig er kryptovalutautvinning helt nødvendig for å drive blokkjedeutviklingen videre.
– Noen mener bitcoin-biten minner om et pyramidespill som kan falle sammen?
– Det var enormt mange bobler i internettets spede barndom. Det vil det sikkert være her også. Men etter hvert modnes og konsolideres dette, noen faller bort, noen ting kommer til. Men vi tror blokkjedeteknologi og systemene rundt det vil være en viktig del av fremtiden. Der har vi Kryptovault, som ikke selv investerer i maskiner, men legger til rette for aktiviteten, som et vanlig datasenter, sier Helvig.
I vinden
Aller helst vil han snakke om vindparker. Utbyggingsselskapet Norsk Vind Energi har vært involvert i utbygginger på over 700 megawatt til sammen. For tiden jobber Helvig og kompani med den søndre delen av den såkalte Bjerkreims-klyngen, der det skal settes opp 70 turbiner på 4,2 megawatt hver. Veien har vært lang. Inspirert av Brundtland-rapporten startet han opp på si i 1996. Først i 2000 sa han opp som oljeingeniør i Statoil.
– På den tiden var økonomien i prosjektene ikke sånn at en kunne gå i gang med en stor organisasjon. Det var smalhans. Familien har stilt opp veldig. Det hadde aldri gått uten konas solide støtte. Da vi satte opp vindmålemaster var det min far og ungene som måtte bære utstyr. Barnearbeid, sier ungene nå, forteller Helvig, og ler.
Han har fem barn. En av sønnene og en svigerdatter jobber i dag i utbyggingsselskapet.
– Jeg begynte da ungene var små. De er store nå. Det har tatt mye lengre tid enn jeg hadde trodd det skulle ta, sier Helvig.
Selger til Google og Facebook
Det er flere faktorer som nå har skapt en vindboom i Norge. For det første er turbinene blitt langt mer effektive enn før. For det andre innførte myndighetene et støtteregime. For det tredje kom internasjonale aktører inn både som investorer og som kjøpere av grønn kraft. Pensjonsfond og kapitalforvalteren BlackRock er blant dem som har kjøpt seg inn i vindparkene. Blant dem som har inngått langsiktige kraftkontrakter, er Facebook og Google.
Selv om den norske subsidieordningen for vindkraft er i ferd med å lukkes, tror Helvig vindparkboomen bare vil fortsette. Kostnadene raser, og Europa vil ha fornybar energi.
– På land skal en lage en nasjonal ramme for vindkraft. Det er nylig distribuert et kart fra konsesjonsmyndighetene, NVE, som viser hvor det kan bygges ut vindkraft. Jeg oppfatter at kartet viser mulighetsrommet. Det skal bearbeides. Det kan ende opp med innsnevringer, og kanskje en eksklusjonssone. Men sannsynligheten for at Norge ønsker å bygge mer vindkraft, er til stede, sier Helvig.
Siri Kalvig er en av de små medeierne med to prosent av aksjene i Norsk Vind Energi. Hun mener Helvig er en pionér i norsk vindbransje, og hyller ham og familien for innsatsen.
– Jeg er dødsimponert, sier Kalvig.
Vind møter motstand
Blant skeptikerne til utbyggingstempoet, er Per Hanasand, ny styreleder i Den Norske Turistforening.
– Vi er for alternativ energi og vindkraft, men vi er bekymret for farten av det, og områdene en har tatt. Dette er store inngrep som har betydning for friluftslivet, sier Hanasand.
Han viser for eksempel til utbyggingsplaner ved Stølsheimen i Hordaland, et av turistforeningens kjerneområder. Han sammenligner med vannkraftkampene i miljøbevegelsens barndom i Norge. Forskjellen nå er at mange miljøorganisasjoner er blitt så opptatt av klimaet at de bryr seg mindre om klassisk naturvern, mener han.
– Vi kaller det kraftanlegg. «Vindmøller» høres koselig ut, men dette er store, synlige inngrep i naturen, som kommer inn i våre områder, der vi har hatt turstier og hytter i årtier, sier Hanasand.
Per Ove Skorpen, som er daglig leder i Norsk Vind Energi på vegne av Helvig og de andre aksjonærene, mener naturkonfliktene er håndterbare.
– Det er et klassisk argument som har fulgt vindkraften hele veien. Vindparkene viser igjen, og det er veier som blir bygget. Vår erfaring er at dette kan gjennomføres skånsomt. Når det gjelder tetthet av turbiner i Norge, har vi en hel del å gå på. Det vil fremdeles være urørt natur igjen, sier Skorpen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
