– Nei, jeg er blitt for gammel for troféjakt. Det får holde med rypejakt, sier Orkla-eier, investor, kunstsamler, og tidligere troféjeger Stein Erik Hagen.
Tirsdag skrev DN at XXL-sjef Øivind Tidemandsen i fjor importerte en selvskutt løve fra Sør-Afrika. Løver er utrydningstruet på verdensbasis, men dyret Tidemandsen skjøt var avlet opp for å skytes. Han fikk likevel hard kritikk både fra professor Ragnhild Sollund ved Universitetet i Oslo som kalte det «en ren henrettelse» og leder Siri Martinsen av dyrevernsorganisasjonen Noah, som kalte det «helt uakseptabelt».
XXL-sjefen er imidlertid ikke den eneste milliardæren som har vært på troféjakt i Afrika. I et intervju med Aftenposten i 2008 fortalte Hagen at han hadde en løvefell liggende hjemme.
– Jeg mener jeg kan si at jeg har tatt «Big Five», men skjøt en flodhest i bushen istedenfor neshorn, som bare går inngjerdet nå. Det er ikke jakt å skyte inngjerdede dyr. Jeg har aldri vært så redd i mitt liv, som da jeg skjøt flodhesten, sa Hagen.
Han fortalte at det kostet mye penger.
– Men jeg har gjort dette over mange år. Opplevelsen er stor. Du sover i telt og hører brølene fra dyrene om natten. Det er som en annen verden, sa han til avisen.
Står på lager
I dag sier Hagen til DN at han var et par ganger i Afrika på troféjakt, men at det er lenge siden sist.
– Har du trofeene stående hjemme?
– Nei, jeg har ingenting på veggen hjemmet. Jeg har det på lager.
– Hvorfor ikke?
– Jeg har ikke tenkt så mye over det. Jeg er ferdig med det.
– Hvilke dyr er det du har skutt?
– Det husker jeg ikke.
– Til Aftenposten sa du at du har skutt «The Big Five», men at du tok en flodhest i stedet for et neshorn.
– Det kan kanskje stemme at jeg har skutt en flodhest. Jeg husker ikke. Det er så lenge siden, sier han.
Afrikas fem store er løve, elefant, bøffel, leopard, og neshorn. Milliardæren understreker at alle dyrene han skjøt var i henhold til Cites-konvensjonen som Norge er en del av. Det er en internasjonal avtale om handel med truede arter.
– Øivind Tidemandsen fikk hard medfart fra professor Ragnhild Sollund som kalte det en vederstyggelighet. Skjønner du kritikken?
– Jeg forholder meg ikke til det. Det jeg var med på var i henhold til konvensjonen. Folk får gjøre som de vil. Jeg fordømmer ingen så lenge de holder seg innenfor regelverket.
Skeptisk til løvejakt
Da DN intervjuet XXL-sjef Øivind Tidemandsen forsvarte han jakten med at det bidrar til vern av ville dyr, fordi de «får en verdi». Både professor Ragnhild Sollund ved Universitetet i Oslo, og leder Siri Martinsen i dyrevernsorganisasjonen Noah var kritiske til argumentet.
– Dette er en kjent retorikk som troféjegerne bruker ofte. Det er tilbakevist i vitenskapelige rapporter. Jakten øker presset på utrydningstruede arter og når troféjakt tillates, legitimerer det jakt på dem, sa Sollund til DN.
Daglig leder Vegard Eriksen i Mylla Jaktreiser, som arrangerer troféjakt for nordmenn blant annet i Afrika, er kritisk til jakt på avlede løver, men er svært uenig med dyrevernerne i synet på troféjakt.
– Vi har ikke hatt noe løvejakt på flere år. Til og med nede i Sør-Afrika er ikke det spesielt populært, siden det er avlede dyr. Det er ikke etisk og ikke noe vi vil anbefale, sier han, og fortsetter:
– Men det er ingen tvil om at det bidrar til vern av dyr. Folk skjønner ikke at troféjakt faktisk er med på å redde verdens dyr. I de landene som driver med det, er det enormt med dyr, men der det er ulovlig synker bestanden, sier han, og peker på en undersøkelse som viser at villdyrbestanden i Kenya – som ikke tillater troféjakt – har gått tilbake med 70 prosent de siste 40 årene.
Får støtte av professor
I kjølvannet av at kjendisløven Cecil ble skutt av en amerikansk tannlege på ulovlig jakt i Zimbabwe i 2016, forsvarte professor Stein Ragnar Moe ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet troféjakt i VG.
Han forteller at det er en pågående akademisk debatt om konsekvensene av troféjakt, men selv har han ikke endret synspunkt.
– Det er mange fasetter av dette. Men det er mange store, private og felleseide områder, særlig i sørlige Afrika, som driver med viltutnyttelse og lever av det. Det er store områder som ellers ville vært brukt på kveg.
– Det er utrolig mange former for jakt. Den mest normale er som bildet av Tidemandsen på forsiden av DN viser: jakt på antilope. Også har vi oppdrett av dyr som skal skytes. Jeg synes det er supersært selv, har aldri drevet med troféjakt, men summa summarum bidrar det til vern av natur, sier Moe.
Professoren driver med jakt selv, men har hverken holdt på med troféjakt eller jaktet i Afrika.
– Noen undersøkelser viser at dette ikke har positive effekter i det hele tatt. Det er jeg skeptisk til. Jeg forstår ikke greia med å hente hjem trofeer, men ser man kynisk på det er det en mulighet for store inntekter samtidig som viltets viktige leveområder vernes mot annen arealutnyttelse.
Han forteller at safari og fototurisme ikke klarer å generere like store inntekter.
– Problemet er at du ikke får en enkelt turist til å betale 100.000 dollar for å se en elefant. Det får du med jakt, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.