– Norge er et høykostland og da burde også rammebetingelsene reflektere det sånn at vi kan konkurrere. Hvis de ikke gjør det, oppstår den grensehandelveksten som vi ser i øyeblikket. Hvis myndigheten ikke gjør noe med dette, vil man sette norske arbeidsplasser i fare, sier administrerende direktør Stein Rømmerud i Coca-Cola European Partners Norge.
Coca-Cola European Partners Norge, som selger brustyper som Coca-Cola, Fanta, Sprite og Urge, hadde i fjor en omsetning på 2,5 milliarder kroner og et resultat før skatt på 172 millioner kroner – ned fra 265 millioner i 2017.
Rømmerud legger deler av skylden på økningen av den mye omtalte sukkeravgiften som trådte i kraft 1. januar 2018. Avgiften, som er ment å fremme folkehelsen, økte med 42,3 prosent fra årsskiftet.
– Vi var ikke fornøyde med omsetningen vår i fjor, den var relativt flat, men hvis du ser på avgiftsbidraget vårt har det gått kraftig opp, sier Rømmerud.
Selskapet betalte 323 millioner mer i avgifter sammenlignet med året før.
– Nå selges varer på svenskegrensen til under det som er avgiftsnivået i Norge.
– I tillegg var 2017 et ekstraordinært bra år, da blir forskjellen stor. Vi måtte foreta en del investeringer og gjøre litt omorganiseringer internt, forteller han.
Rømmerud mener fjorårets rekordsommer burde ha gitt bransjen i Norge en betydelig salgsvekst, men bransjen opplevde nedgang. Han mener avgiftsøkningen førte til økt grensehandel.
– Avgifter er et ganske upresist virkemiddel for å regulere konsum. Vi har et naboland og når prisforskjellene blir så store som de er nå, flytter man bare handelen til Sverige, sier Rømmerud.
Han viser til tall fra andre værfølsømme produktkategorier som iskrem, som i fjor sommer opplevde betydelig salgsvekst.
– Den Norske Bryggeri og Drikkevareforeningen rapporter om fire prosent nedgang i brussalget i Norge, mens Sveriges bryggeriforening rapportere om en omsetningsvekst på 22 prosent.
Åpner for samarbeid med helsemyndigheter
Rømmerund forteller at Coca-Cola ønsker å gjenopprette samarbeidet med helsemyndighetene om en reduksjon av avgiftene på sukkerholdige drikker, men etterlyser at myndighetene gir dem forutsigbare rammebetingelser.
– Vi fikk en voldsom avgiftsøkning over natten, vi fikk fem ukers varsel på den avgiftsøkningen. Det er klart det får konsekvenser. Det her er rett og slett dårlig næringslivspolitikk, sier Rømmerud.
Nylige tall fra Statistisk sentralbyrå viste at grensehandelen vokste med 8,3 prosent i perioden andre kvartel 2018 til første kvartal 2019, i samme periode ble det omsatt for 16,3 milliarder. Virke opplyser om at nær seks prosent av norske dagligvarekroner havnet i Sverige i 2018.
– Grensehandelen har kommet for å bli, men nå er veksten veldig høy. Den trenden må snu, sier Rømmerud.
Regjerigeringen har forståelse
Siv Jensens statssekretær Jørgen Næsje i Fremskrittspartiet viser forståelse for Coca-Cola-sjefens bekymringer, og understreker at regjeringen følger opp sakene rundt sukkeravgiften.
– Som kjent satte regjeringen ned et utvalg som fikk i oppdrag å vurdere sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie varer i november i fjor. De leverte sin rapport i april i år. Regjeringen jobber nå med å følge opp utvalgets arbeid, og det er naturlig at vi kommer tilbake i et fremtidig budsjettopplegg, skriver han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.