De siste to ukene har det britiske obligasjonsmarkedet stått på kanten av stupet.
Da finansminister Kwasi Kwarteng la frem Truss-regjeringens mye omtalte «minibudsjett» i slutten av september, som blant annet inneholdt store, lånefinansierte skattekutt for landets aller rikeste, ble statsobligasjonsmarkedet sendt ut i en krise som kunne endt med total kollaps. De britiske pensjonskassene var plutselig i reell fare for å gå under.
Det førte til at Storbritannias sentralbank, Bank of England (BoE), ikke så noen annen utvei enn å gripe inn.
Kort tid etter at minibudsjettet ble lagt frem, satte BoE obligasjonssalgsprogrammet på pause – et program som var en del av en større plan for å tøyle den skyhøye inflasjonen – og i stedet starte kjøp av statsobligasjoner, eller støttekjøp, også kjent som kvantitative lettelser.
Støttekjøpene ble summert opp til totalt 65 milliarder britiske pund.
– Det som har skjedd de siste ukene er en kraftig økning i markedsrentene, blant annet som følge av «minibudsjettet» til Truss-regjeringen. Dermed har pensjonskassene fått daglig større og større krav om sikkerhet, sier Pål Ringholm. Han er nå investeringsdirektør i Pensjonskassen for helseforetakene, og var tidligere analysesjef i Sparebank 1 Markets.
Statsobligasjon mindre verdt
Markedsrentene skjøt rett til værs da finansminister Kwarteng la frem minibudsjettet, og statsobligasjonene ble dermed kraftig redusert i verdi på kort tid. Det førte igjen til at pensjonskassenes sikkerhet ble mindre verdt, og bankenes sikkerhetskrav for derivatkontraktene som pensjonskassene sitter på, økte.
Et derivat er et finansielt instrument som er avledet av ett eller flere underliggende verdipapirer.
Etter hvert som økte marginkrav strømmet inn, fikk pensjonskassene et plutselig og brått hastverk med å stille ytterligere sikkerhet, altså skaffe frisk likviditet, noe som igjen førte til et massivt nedsalg av britiske statsobligasjoner.
– På et tidspunkt i dag morges var jeg bekymret for at dette var begynnelsen på slutten. Det var ikke helt et Lehman-øyeblikk. Men det var nære, sa en London-basert bankansatt til FT i slutten av september. Ifølge ham var det på et tidspunkt tidlig samme dag ingen kjøpere av lange, britiske statsobligasjoner.
Inn kom altså Bank of England med en massiv støttekjøpspakke, som etter planen skal avsluttes fredag denne uken.
Sentralbanksjef Andrew Bailey ga pensjonskassene senest tirsdag kveld en hard frist på tre dager for å sikre seg nok likviditet. Onsdag morgen meldte imidlertid Financial Times at sentralbanken i private samtaler med diverse banker har uttalt at det kan bli aktuelt å utvide støttekjøpsprogrammet.
Den store hvalen
Ringholm beskriver pensjonskassene som «den store hvalen» i Storbritannia.
– I motsetning til det vi holder på med i Norge, hvor vi i stor grad forvalter pensjon selv, lener britiske pensjonskasser seg tungt på eksterne rådgivere. Ikke bare investment banking, men også pensjonsrådgivere.
Det betyr at pensjonskassene har fått samme rådgivning, og dermed gjort de samme investeringene. Dette har igjen ført til et betydelig og systematisk finansielt problem for hele Storbritannia, forklarer Ringholm.
– Det de har gjort er å se på forholdet mellom investeringene og forpliktelsene, for dernest å gjøre derivathandler for å prøve å balansere risikoen. Alle har altså gjort mer eller mindre det samme.
Investeringsdirektøren påpeker videre at fremleggelsen av minibudsjettet er en del av en større historie, og peker på at utgangspunktet har vært at pensjonskassenes investeringer har basert seg på vedvarende lave renter, altså at statsobligasjonene har holdt en stødig og høy verdi.
Dette er ikke lenger tilfellet når Bank of England, i likhet med sentralbanker verden over, har satt styringsrenten opp i rask fart, i kampen mot den skyhøye inflasjonen på rundt ti prosent i landet.
– Derivatkontraktene er eksempelvis rentebytteavtaler, som gir isolert sett en bedre balanse mellom det pensjonskassene eier og det de er forpliktet til å betale ut i fremtiden. Det er en vakker og god idé som har fungert når rentene har vært lave, men som er en fryktelig dårlig idé med store plutselige rykk i renten – og i tillegg når alle har gjort det samme. Alle må ut av samme posisjon på én gang, sågar på samme dagen.
Systemkrise
Ringholm kaller minibudsjettet en dårlig idé som kom på et forferdelig tidspunkt, og sier at dersom Bank of England ikke hadde grepet inn, ville det ført til systemkrise.
Men støttekjøp fra sentralbanken i en tid med skyhøy inflasjon kan også drive inflasjonen ytterligere opp, har flere økonomer påpekt. Det understreker også Ringholm.
– Så må man stille seg spørsmålet om man skal drive med kvantitative lettelser der inflasjonen i Storbritannia er rundt ti prosent. Svaret er nei. Så de kan ikke holde på med dette lenge.
Han er likevel klar på at det er Bank of Englands «fordømte plikt» å gripe inn, selv om det ikke altså gir mye mening. Dersom pensjonskassene ikke får skrapt sammen nok likviditet, vil det kunne føre til ytterligere uro i obligasjonsmarkedet, noe Bank of England har beskrevet som en «betydelig trussel mot finansiell stabilitet».
Fristen sentralbanken har satt, nærmer seg altså med stormskritt.
– Det har vært store bevegelser i det britiske markedet. Statsobligasjonen med ti års løpetid har nå en rente på 4,5 prosent. For under én måned siden var den på 3,13. Den er i dag like høy som på krisedagen den 27. september. Så krisen er ikke over.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.