Da finansminister Kwasi Kwarteng la frem Truss-regjeringens mye omtalte «minibudsjett» i slutten av september, som blant annet inneholdt store, lånefinansierte skattekutt for landets aller rikeste, ble statsobligasjonsmarkedet sendt ut i en krise som kunne endt med total kollaps.
De britiske pensjonskassene var plutselig i reell fare for å gå under.
Nå har det kommet en slags fasit på hvor mye pensjonskassene måtte selge unna for å hoste opp ytterligere sikkerhet da statsobligasjonene ble mindre og mindre verdt.
500 mrd.
Iain Clacher ved Leeds University var en professorene som var med å beregne omfanget av salgene, som blir estimert til å være så høyt som 500 milliarder britiske pund, skriver Financial Times.
Con Keating, forskningssjef ved Brighton Rock Group, som bidro i arbeidet, mener krisen i markedet var fullstendig forutsigbart. Han mener det hele kunne vært unngått dersom regulatoriske myndigheter hadde stresstestet pensjonskassenes bruk av derivat-strategier.
– Det store problemet er at det var giringen som førte til kravene om ytterligere sikkerhet da obligasjonsprisene falt og de korte rentene steg. Det trigget alt sammen, og var fullt mulig å forutse, til og med hvor raskt det skjedde.
Clacher la til at disse tapene ikke kun er på papiret.
– Dette er et reelt tap fordi pensjonsfondene solgte eiendeler for å oppfylle likviditetskravene. Når du selger disse eiendelene, får du kontanter og kontantene går så til personen du må betale til, sa Clacher.
Det britiske obligasjonsmarkedet sto på kanten av stupet
Akademikere leverte onsdag anslaget til en parlamentarisk komité som undersøkte krisen i gjeldsmarkedet.
Krisen kom kort tid etter at tidligere statsminister Truss og daværende finansminister Kwasi Kwarteng la frem det utskjelte minibudsjettet, som ble startskuddet for en ellevill utviklingen på øylandet.
Det tok ikke lang tid før pundet falt til historiske bunnivåer.
Markedsrentene skjøt rett til værs da finansminister Kwarteng la frem minibudsjettet, og statsobligasjonene ble dermed kraftig redusert i verdi på kort tid. Det førte igjen til at pensjonskassenes sikkerhet ble mindre verdt, og bankenes sikkerhetskrav for derivatkontraktene som pensjonskassene sitter på, økte.
Et derivat er et finansielt instrument som er avledet av ett eller flere underliggende verdipapirer.
Etter hvert som økte marginkrav strømmet inn, fikk pensjonskassene et plutselig og brått hastverk med å stille ytterligere sikkerhet, altså skaffe frisk likviditet, noe som igjen førte til et massivt nedsalg av britiske statsobligasjoner.
Da satte Bank of England obligasjonssalgsprogrammet på pause – et program som var en del av en større plan for å tøyle den skyhøye inflasjonen – og i stedet starte kjøp av statsobligasjoner, eller støttekjøp, også kjent som kvantitative lettelser.
Støttekjøpene ble summert opp til totalt 65 milliarder britiske pund. Onsdag kveld bekrefter Bank of England, som tidligere kunngjort, at det skal begynne et nedsalg av britiske statsobligasjoner, som ble kjøpt da det sto til som verst på markedet.
Det opplyses ikke om hvor lang tid BoE kommer til å bruke på nedsalget.
Truss måtte gå
Det britiske kaoset førte til at statsminister Liz Truss kunngjorde sin avgang etter kun 45 dager, og ble dermed den statsministeren som har sittet desidert kortest gjennom britisk historie. Avgangen kom den 20. oktober, kun tre dager etter at hun sparket den tidligere finansministeren Kwarteng.
Hans etterfølger, Jeremy Hunt, sablet så ned nær sagt alle de opprinnelige skattekuttene i det utskjelte minibudsjettet.
«Etter samtaler med statsministeren har finansministeren fattet disse beslutningene for å sikre Storbritannias økonomiske stabilitet og for å understreke myndighetenes forpliktelse til finanspolitisk disiplin. Finansministeren gjør det klart at statsfinansene må være bærekraftige på mellomlang sikt», het det i en pressemelding fra det britiske finansdepartementet.
I etterkant av Kwartengs avskjed ble ropene om Truss' avgang bare enda sterkere, og både fra partifeller, politiske motstandere og næringsliv haglet kritikken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.