Tirsdag forrige uke kom regjeringen med den endelige utgaven av støttepakken som er ment å avhjelpe strømregninger i fantasistørrelser for bedrifter i Norges dyreste prisområder.

Håvard Rustad eier og driver Rustad kafé på Sokna, en fortausbredd unna riksvei 7. Med fasit for strømstøtten i hånd er han, som mange andre, ikke videre begeistret:

– Det er rett og slett ingen vits i å søke. Vi har nesten halvert strømforbruket fra i fjor, men strømregningen i oktober var likevel dobbelt så dyr. Og så får man en strømstøtte på 2500 kroner, sier Rustad.

De 2500 kronene kommer fra et anslag Rustad har gjort sammen med regnskapsfører.

Han slår ut med hendene.

– Hvor mye mer regner dere med å betale for strøm i 2022, kontra 2021?

– Rundt 500.000 kroner, sier Rustad.

Rustad kafé er på langt nær et unikt eksempel. Den er heller ikke blant bedriftene som er hardest rammet av høye priser på strøm ettersom store deler av lokalene blir varmet opp med fyring av propan. Propanprisen har – til forskjell fra prisen på naturgass – ikke eksplodert.

– Hadde vi hatt all oppvarmingen fra strøm, ville det kanskje gitt 150.000-200.000 kroner ekstra utgifter i måneden. Da kunne vi bare stengt døren, kastet nøkkelen i elven og avsluttet den 75 år gamle historien her, sier Rustad.

Håvard Rustad er tredje generasjons innehaver av Rustad kafé, som hans farmor startet opp i 1947. Lokalene er bygget av Rustads oldefar.
Håvard Rustad er tredje generasjons innehaver av Rustad kafé, som hans farmor startet opp i 1947. Lokalene er bygget av Rustads oldefar. (Foto: Mikaela Berg)

Aner ikke hva som skjer etter nyttår

Strømstøtten slår inn hvis gjennomsnittlig månedspris overstiger 70 øre per kilowattime. Da dekker staten 25 prosent av strømkostnadene over 70 øre per kilowattime, så lenge bedriften er kvalifisert for strømstøtte.

Er bedriften kvalifisert for strømstøtte og søker, avhjelper staten strømutgiftene for oktober, november og desember. Resten av strømkostnadene for 2022 omfattes ikke.

Håvard Rustad er frustrert over at det fortsatt er uklart hva som skjer etter nyttår.

– Vi aner ikke om vi plutselig må betale fem-seks kroner per kilowattime i januar, og vet heller ikke om man eventuelt får støtte. Vestre har sagt at man skal kunne få kjøpt fastprisavtale på strøm fra 1. januar, men det hjelper ikke hvis fastprisen er på tre kroner kilowattimen, sier han.

Halvard Ingebrigtsen (Ap), statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, sier han forstår bekymringen for ekstraordinært høye strømpriser og at regjeringen «har jobbet på spreng» for å legge til rette for at det kan tilbys rimeligere fastprisavtaler.

– De siste avklaringene er nå på plass, og kraftselskapene selv har signalisert at de vil kunne begynne å tilby disse avtalene fra starten av desember, med virkning fra starten av januar, sier han.

– Kjempevanskelig å forholde seg til

Strømstøtteordningen innebærer også at staten kan ta inntil 50 prosent av regningen hvis bedriften investerer i såkalte enøktiltak, med en ramme på 1,5 millioner kroner. Men tiltakene må være kostnadsført etter 1. oktober.

Alle enøktiltak som ble satt i verk, og betalt for tidligere omfattes ikke. Rustad kafé er blant bedriftene som har gjort nettopp dette.

Gjennom våren, sommeren og vinteren er gamle lyspærer byttet ut med led, tak og vegger etterisolert, og oppvarmings- og vaskerutinene endret. Tiltakene har redusert strømforbruket med mellom 30 og 50 prosent.

– Da sjokket kom i desember i fjor og strømregningen plutselig ble 100.000 kroner, skjønte vi jo fort at vi måtte gjøre noe, sier Rustad.

– Vi er vant til å snu på kronen, men vi kan ikke snu den flere ganger nå. Det er grenser, sier Håvard Rustad.
– Vi er vant til å snu på kronen, men vi kan ikke snu den flere ganger nå. Det er grenser, sier Håvard Rustad. (Foto: Mikaela Berg)

I tillegg har han bestilt et solcelleanlegg på 50.000 kilowattimer, til en kostnad på 600.000 kroner.

Grunnet lang leveringstid vet han ikke når han får det, og dermed ikke når det vil bli betalt for:

– Hvis det blir levert, og betalt for, i mai neste år, vil man da få støtte?

Rustad mener prosessen rundt strømstøtteordningen hele veien har skortet på forutsigbarhet, som har vært særlig utfordrende i periodene med nettopp fem-seks kroner per kilowattime i sommer og høst.

– Det er kjempevanskelig å forholde seg til, sier han.

Statssekretær Ingebrigtsen opplyser at den som får tilskudd for enøktiltak, må sende inn sluttrapport for gjennomført tiltak innen 24 måneder etter tilsagnsdato.

– I praksis har tilskuddsmottagere to år på seg å gjennomføre energitiltak som de har fått tilsagn om støtte til, sier han.

«Byråkratisk og fordyrende»

Da et utkast til strømstøtten var ute på høring tidligere i høst, kom en rekke næringsorganisasjoner og bedrifter med kraftig kritikk. Det gikk på tidshorisonten, krav om dokumentasjon godkjent av revisor eller regnskapsfører og konkurransevridning mellom konsern og franchise.

Da forskriften om strømstøtten ble offentliggjort forrige tirsdag, var fristen for å søke var forskjøvet to dager, og dekningen av inntil 50 prosent av enøktiltak ble satt til å gjelde fra 1. oktober – i stedet for 9. desember.

Jørund Rytman, administrerende direktør i SMB Norge, sa til DN at forskriften var «byråkratisk, kompliserende og fordyrende».

Statssekretær Ingebrigtsen fremholder at energitilskuddsordningen «vil gi de mest utsatte og strømutsatte bedriftene hjelp til å senke strømutgiftene betraktelig».

– Bedriftene som mottar tilskudd fra ordningen vil få pengene på konto før jul, til delvis dekning av sine strømkostnader for oktober, november og desember i år, sier han.

– Frykt for at vinningen går opp i spinningen

Benedicte Røer, fungerende regiondirektør i NHO Viken Oslo, forteller at de hittil har fått «noe blandede reaksjoner».

– Noen er glade for å ha fått den på plass, mens andre ønsker mer penger på bordet. Noen opplever at ordningen treffer, andre ikke, sier Røer.

Hun legger til at noen tilbakemeldinger går ut på at det er vanskelig å vite om man faller inn under ordningen eller ikke, og at ordningen medfører at man må hyre inn revisor eller regnskapsfører for å få en tilfredsstillende søknad på plass.

– Det har kostnader. Blant flere er det frykt for at vinningen går opp i spinningen. Derfor er det viktig at regjeringen og Enova nå unngår at søknadsprosessen blir så omstendelig at bedriftene i praksis ikke får støtten de har krav på, sier hun.

Må låne for å betale formuesskatt

Etter at flere av bedriftene som mottok støtte under pandemien leverte større overskudd og utbytter, inneholder strømstøtteordningen også en forutsetning om å ikke betale utbytte i 2023.

– Vi mener det er viktig at vi lærer av støtteordningene under pandemien, sier statssekretær Ingebrigsten.

Han legger til at regjeringen har vært «klar på at fellesskapets midler ikke skal gå til økte utbytter og overføringer til bedriftseiere», som man så under koronapandemien.

– Derfor legger vi opp til et forbud mot utbytte i 2023 slik at arbeidstagere og fellesskapet kan være sikre på a energitilskuddet skal gå til å hjelpe strømintensive bedrifter for å trygge arbeidsplassene, sier Ingebrigtsen.

Utbytteforbudet reagerer imidlertid Håvard Rustad på:

– Hvis jeg søker om å få strømstøtte, vil jeg som nevnt få 2500 kroner i støtte for oktober, og samtidig forplikter jeg meg til at bedriften ikke kan ta ut utbytte neste år. Det betyr med andre ord at jeg må låne penger i banken for å betale formuesskatt, fordi jeg ikke får tatt ut utbyttet jeg må for å betale formuesskatten.

Hytteturister utgjør en viktig kundegruppe for Rustad kafé – og Rustad har inntrykk av at disse kommer i samme grad som før, til tross høye strømpriser og generell prisvekst. Det er han nesten overrasket over.
Hytteturister utgjør en viktig kundegruppe for Rustad kafé – og Rustad har inntrykk av at disse kommer i samme grad som før, til tross høye strømpriser og generell prisvekst. Det er han nesten overrasket over. (Foto: Mikaela Berg)

Rustad opplyser at han betaler mellom 100.000 og 150.000 kroner i formuesskatt per år.

Fristen for å søke går ut om to uker, men Rustad tror ikke han komme til å søke:

– Nå er det en hektisk periode frem mot jul, der jeg stort sett jobber 14–15 timer hver dag, så man har jo ikke tid til å sette seg inn i dette. Da må jeg kjøpe tjenestene av regnskapsfører eller revisor, som fort koster opp mot 10.000 kroner.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.