Sunndal Sparebank får sviende kritikk fra det norske Finanstilsynet etter at banken brukte et år på å varsle Økokrim om en bankkunde som hadde blitt lagt merke til i banken.

Saken kommer frem i en ny rapport fra Finanstilsynet. Ifølge Finanstilsynet skulle Sunndal Sparebank reagert raskt på mannens stadige betalingsoverføringer til Filippinene: «Kundens transaksjonsmønster, forklaring, mottagerland, frekvens og beløp ga tydelige indikasjoner til kjent modus for nettbaserte overgrep mot barn,» heter det i rapporten.

Tilsynet skriver rett ut at «raskere rapportering og sperring av banktjenester kunne avverget nye lovbrudd». Banken skal ha brukt et år på å kontakte Økokrim om transaksjonene. Hvor lang tid banken brukte på å sperre betalingene, er ikke kjent.

– Det ble gjort grundige undersøkelser for å bygge opp relevant informasjon, og ble etter en periode meldt Økokrim da mistankene ikke kunne avkreftes. Vi tar Finanstilsynets tilbakemeldinger på alvor og selvsagt til etterretning, og har etter dette endret våre rutiner. Ut over det kan vi kommentere denne saken spesielt, skriver banksjef Jonny Engdahl i Sunndal Sparebank på epost.

Ringte kunden

I 2018 ble hvitvaskingsloven strammet inn, slik at bankene ble pålagt å varsle om alle mistenkelige forhold. Før 2018 gjaldt rapporteringsplikten alle mistenkelige transaksjoner.

– Denne konkrete saken gikk i skjæringspunktet mellom gammel og ny lov, mener banksjef Engdahl.

– Vi mener vi har gjort et godt arbeid for å etterleve hvitvaskingsregelverket. Banken har styrket kapasiteten og gjort tilpasninger i rutiner som skal bidra til å sikre etterlevelse av regelverket fremover, skriver han.

Banken oppdaget selv kunden gjennom en stikkprøvekontroll, og ringte kunden i mai 2017. En bankrådgiver skal i en periode ha fulgt med på kundens betalingsmønster, og ville få undersøke om kunden ble forsøkt utnyttet. Kunden forklarte da at overføringene til Filippinene var penger til venner som han hjalp økonomisk, og ville ikke si mer. På spørsmål om han selv skulle til Filippinene skal han ha svart at han kanskje skulle i ferien.

Bankens hvitvaskingsansvarlige ble informert. Så gikk det tid.

I oktober 2018 registrerte banken at mannen fortsatt overførte penger. I kundeloggen skrev en bankansatt da at «kunden fortsetter å sende penger også i oktober. Sjekker med AHV ansvarlig (antihvitvaskings-ansvarlig, journ.anm.) hva vi skal gjøre».

Mannen er ikke lenger kunde i banken.

Banken får kritikk for å ha brukt ett år på kartlegging og undersøkelser før saken ble meldt til Økokrim. Finanstilsynet skriver at de ikke har mottatt dokumentasjon som beviser andre undersøkelser enn telefonsamtalen med kunden.

Mistenkelige transaksjoner

Finanstilsynet skriver i rapporten at Økokrims etterretningsavdeling Enhet for Finansiell Etterretning har informert om bankers rolle i avdekking av nettbaserte overgrep mot barn. «I Norge er de fleste dommer for direkteoverførte overgrep knyttet til Filippinene, og Europol rapporterte i 2016 om at gjerningspersoner som bestiller slike, også reiser til det aktuelle landet for å begå fysiske overgrep. Kripos erfarer at dette også kan gjelde norske gjerningspersoner».

Det fremgår ikke av rapporten om mannen er blitt etterforsket for overgrep.

Hvitvaskingsloven er ment både å forebygge straffbare handlinger, og å stanse pengeoverføringer fra straffbare handlinger som kan «vaskes hvite» gjennom banksystemet eller andre transaksjoner. Loven pålegger bankene strenge regler for sjekk og dokumentasjon av kunder og transaksjoner. Mistenkelige transaksjoner skal meldes til Økokrim. Men bankene trenger ikke å selv kartlegge eller avsløre hvilke forbrytelser som kan ha skjedd – det er tilstrekkelig for å melde til Økokrim at banken har et grunnlag for mistanke.

Finanstilsynet har ikke ilagt banken noen bot.

I juni ble trønderske Åfjord Sparebank ilagt en bot på 2,1 millioner kroner, etter at Finanstilsynet mente banken hadde begått svært alvorlige brudd på hvitvaskingsloven over lengre tid.

DN har tidligere omtalt hvordan norske banker de siste årene har kraftig trappet opp innsatsen mot hvitvasking. Mens bankene tidligere fikk skriftlig kritikk og beskjed om å skjerpe seg, risikerer de nå store bøter for de alvorligste bruddene på hvitvask-reglene. De strenge kravene til rutiner, dokumentasjon og varsling kan være en ekstra bratt motbakke for de mindre bankene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.