I fjor ble DNBs kunder forsøkt svindlet for 1,2 milliarder kroner, ifølge ferske tall fra Norges største bank. Av dette stoppet bankens avdeling for bedrageribekjempelse svindelforsøk for til sammen 993 millioner kroner.
Bedrageriene øker i omfang for hvert år som går.
Året før forhindret banken svindelforsøk på 725 millioner kroner av totalt 992 millioner kroner.
Økt 125 prosent
Den største økningen kommer fra falske handelsplattformer på nett, særlig på sosiale medier. Her har det den siste tiden florert av annonser hvor kjente personer som Olav Thon, Petter Stordalen og Stein Erik Hagen angivelig avslører hvordan de har tjent store penger på å investere i bitcoin.
Antall kunder som er svindlet gjennom annonsene har økt med 125 prosent fra 2018 til 2019. Det ble forsøkt stjålet 200 millioner kroner gjennom slike annonser.
– Tallenes tale er veldig klar. Vi har brukt veldig mye tid og energi på å bekjempe akkurat den slags type kriminalitet, sier Terje A. Fjeldvær som leder DNBs avdeling for bedrageribekjempelse.
Flere eldre lures inn i bitcoin
For å gjøre det ekstra komplisert for banken å gjennomskue svindelen opererer de kriminelle ut ifra en femflaggsteori; de er innbygger i et land, jobber fra et annet, har et selskap i et tredje land, lurer folk i et fjerde og overfører pengene til et femte land.
– Det er lettere nå fordi vi er så digitaliserte og de landene de sitter i er også mer digitalisert. De treffer bredere, det vil si at det er lettere å begå massebedrageri hvor man kan spre mye falsk informasjon rundt, sier Fjeldvær.
– Vi har masse konkrete eksempler hvor vi har spurt kunden om hva som har skjedd, så refererer de til en sånn annonse og sier: «Ja, men Olav Thon har gjort det, så derfor er det trygt». sier han.
Det har i hovedsak vært menn på 35 år og over som har falt for investeringssvindel, men stadig flere eldre blir lurt til å investere med bitcoin og lignende, ifølge Fjeldvær. Fremveksten av sosiale medier er sentral.
– En større og større andel bruker ikke-redaksjonelle medier som sin primære nyhetskilde. Konsekvensen av det er at de plattformene som er ment for å knytte oss sammen brukes til svindel av enkeltpersoner, og da treffer man bredere enn om man skulle ringe en og en, sier Fjeldvær.
Sjefer som går i fellen
Et annen form for bedrageri som har økt kraftig er epostsvindel av sjefer og selskaper, såkalt «direktørsvindel». Her får de kriminelle tilgang til eposten til nøkkelpersoner i et selskap og ber om å få overført penger til den og den kontoen ved å utgi seg for å være en ansatt.
– Vi har i utgangspunktet tillit til at profesjonelle selskaper har et godt system internt for å håndtere betalinger, men det viser seg at veldig mange selskaper også faller for svindel, sier Fjeldvær i DNB.
Det ble forsøkt stjålet 120 millioner kroner fra DNBs kunder gjennom direktørsvindel i fjor. Det er en økning på 65 prosent fra året før.
– Vår erfaring fra våre saker er at en ofte brukt fremgangsmåte er å fiske til seg brukernavn og passord til en epost i selskapet, og så går man inn i dialogen og ser hvordan vedkommende stort sett ordlegger seg, sier han, og viser til et konkret eksempel fra i fjor som gjelder et børsnotert selskap.
Da hadde de kriminelle skaffet seg tilgang til eposten til en kundeansvarlig. Denne kundeansvarlige hadde så tilsynelatende meldt inn at en av leverandørene hadde skiftet kontonummer. De kriminelle hadde samtidig satt opp sletteregler i epost-innboksen. Regnskapsansvarlig hadde så spurt om den kundeansvarlige virkelig kunne bekrefte at det var endret, og da hadde de kriminelle respondert på flytende morsmål.
– Dette var et stort børsnotert selskap. Selskapet er godt kjent, sier Fjeldvær.
Tror det øker
DNB tror man i årene fremover vil være enda mer utsatt for bedrageri som følge av utviklingen av tingenes internett og flere datapunkter ute i verden.
Banken mener videre at både antallet saker og beløpene som blir stjålet fra kunder utsatt for direktørsvindel kommer til å fortsette og øke i 2020.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.