Fra desember i fjor og gjennom vinteren jobbet den svenske hvitvaskingseksperten Louise Brown (46) tett med journalister i Sveriges Television. De gransket titusenvis av mistenkelige transaksjoner gjennom Swedbanks filialer i de baltiske landene, hovedsakelig Estland.

Mens sønnen var på svømmetrening, møtte Brown for første gang journalistene. Senere ble arbeidet intensivt.

Til slutt smalt det i tv-ruten: I februar i år kom det frem at Swedbank kunne knyttes til hvitvasking av mer enn 40 milliarder svenske kroner for 50 kunder fra 2007 til 2015.

Brown var den viktigste eksperten som hjalp SVTs Uppdrag granskning. Hun har tidligere jobbet over ni år i klassifikasjonsselskapet DNV GL med korrupsjon og økonomisk kriminalitet som spesialfelt.

– Hypotesen var at siden Danske Bank var rammet av hvitvasking, og Swedbank hadde en lignende forretningsmodell i Baltikum, var det mulig at Swedbank hadde en lik eksponering, sier Brown.

Göran Persson blir Swedbanks styreleder denne uken – og skal stemme over en mulig ekstern granskning av banken.
Göran Persson blir Swedbanks styreleder denne uken – og skal stemme over en mulig ekstern granskning av banken.

Onsdag velges tidligere statsminister – nå kommunikasjonsrådgiver – Göran Persson (70) til ny styreleder i Swedbank. I tillegg skal eierne stemme over en mulig ekstern granskning.

Mener flere må etterforskes

Danske Bank havnet først i en omfattende hvitvaskingsskandale i fjor sommer og den norske toppsjefen Thomas Borgen gikk av. Borgen har status som siktet av dansk Økokrim.

Swedbank-skandalen som fulgte overrasket mange fordi tidligere konsernsjef Birgitte Bonnesen hadde stått frem i mediene og kategorisk avvist at banken var involvert i hvitvasking.

Noen dager etter avsløringen var Bonnesen ferdig som toppsjef, men hun er fortsatt ikke personlig del av myndighetenes etterforskning.

– Det er ganske vanlig at slike saker ender med bøter mot banken, men beløpene er for små i forhold til gevinsten ved å gjennomføre transaksjonene. Bøtene betyr vanligvis ingenting, sier Brown.

Hun utfordrer politiet og finansmyndighetene:

– Ledere i bankene må holdes ansvarlig for hvitvasking. Det er farlig om berørte myndigheter og politikere sender et signal om at dette ikke er et problem. Over tid kan det føre til at «mannen i gaten» mister tillit til bankvesenet.

Swedbank ønsker ikke å kommentere denne saken.

Nå må alle vise frem en oppsummering av såkalte røde flagg, hvor mange kunder i Baltikum som er fra utlandet, hvor bankenes innskudd stammer fra, og så videre
Louise Brown, hvitvaskingsekspert

«Saken er høyt prioritert»

Swedbank etterforskes av finanstilsyn i Sverige og de tre baltiske landene, og ifølge en ny hvitvaskingslov kan bøtene bli inntil ti prosent av omsetningen om banken har brutt loven. Det betyr at Swedbank risikerer inntil 4,4 milliarder svenske kroner i bøter.

Banken etterforskes også av svensk Økokrim – Ekobrottsmyndigheten – for brudd på regler om innsideinformasjon og grov svindel for opplysninger som kan ha blitt holdt tilbake fra aksjemarkedet i fjor høst. Sentralt er en intern rapport i Swedbank, utarbeidet av den norske advokaten Erling Grimstad.

Etterforskningsleder Thomas Langrot sier til DN:

– Vårt mål er å finne ut hva som lå på ledelsens bord, og om de bevisst har unngått å informere markedet om kurssensitiv informasjon.

Påtaleansvarlig Thomas Langrot (med ryggen til) i svensk Økokrim – Ekobrottsmyndigheten – vil ikke vise ansiktet i mediene av sikkerhetshensyn. Han etterforsker Swedbank for mulig grov svindel. Her med informasjonsansvarlig Niklas Ahlgren.
Påtaleansvarlig Thomas Langrot (med ryggen til) i svensk Økokrim – Ekobrottsmyndigheten – vil ikke vise ansiktet i mediene av sikkerhetshensyn. Han etterforsker Swedbank for mulig grov svindel. Her med informasjonsansvarlig Niklas Ahlgren. (Foto: Gunnar Lier)

Juseksperter sa nylig til avisen Svenska Dagbladet at det er lite trolig med tiltale mot banken eller tidligere ledelse. Bonnesen har heller ikke vært inne til avhør hos politiet.

Langrot kan ikke si når etterforskningen er ferdig.

– Denne saken er høyt prioritert. Det kan være et poeng å vente med avhør til senere i etterforskningen når vi har samlet inn alle fakta. Spesielt om noen personer skulle bli mistenkt eller siktet, sier han.

Uvisst om spor til Norge

Swedbank-rapporten skrevet av Erling Grimstad er ikke offentliggjort. Langrot har fått rapporten via det svenske finanstilsynet – Finansinspektionen – og vil ikke si om det viser spor av mistenkelige transaksjoner videre til kontoer i Norge. Han vil heller ikke svare på om den baltiske banken Luminor – eid av DNB og Nordea i fellesskap – er involvert.

– Hvilke banker, personer eller selskaper som er involvert i Grimstad-rapporten, kan jeg ikke svare på, sier Langrot.

Han sier norsk Økokrim må svare på om det er søkt om støtte i etterforskningen i Norge. Økokrim i Oslo vil ikke kommentere det.

Onsdag skal Swedbanks generalforsamling stemme over en mulig ekstern granskning av banken. Brown frykter at forslaget blir nedstemt.

– Det vil si at hverken de store eierne eller ny styreleder ser positivt på å gå til bunns i saken ved hjelp av en uavhengig granskning.

«Norge har bedre systemer»

Brown mener en lærdom er at det må vises større åpenhet om mulig hvitvasking.

– Swedbank var kategorisk med at de ikke hadde gjort feil. Konkurrenten Nordea har vært bedre til å innrømme feil, men alle bankene bør gå lenger enn det. Nå må alle vise frem en oppsummering av såkalte røde flagg, hvor mange kunder i Baltikum som er fra utlandet (non-residents, red.anm.), hvor bankenes innskudd stammer fra, og så videre, sier hun.

Louise Brown eier selskapet Credability og mener bankene må gjøre mer for å få frem sannheten rundt hvitvasking i Baltikum.
Louise Brown eier selskapet Credability og mener bankene må gjøre mer for å få frem sannheten rundt hvitvasking i Baltikum. (Foto: Gunnar Lier)

En rapport fra International Centre for Asset Recovery i sveitsiske Basel laget i fjor oppsummerer faren for hvitvasking i hvert land. Alle nordiske land ligger godt an på rangeringen, men Norge er lavere rangert enn blant annet Sverige og Danmark.

– Jeg tror personlig at forretningskulturen i Norge gjør at man har mer robuste systemer, blant annet i det offentlige, for å hindre eller oppdage korrupsjon og hvitvasking. I Sverige har vi ikke vært like åpent kritisk og det er vanskeligere for folk å stå frem om de har funnet signaler som er ubekvemme, sier Brown.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.