Den svenske storbanken Swedbank rystes av mistanker om omfattende hvitvasking gjennom bankens filialer i de tre baltiske landene. Tv-programmet Uppdrag granskning i SVT avslørte onsdag denne uken at 50 av bankens kunder knyttes til antatt hvitvasking av 40 milliarder svenske kroner. Swedbanks toppsjef Birgitte Bonnesen sier hun ikke kan avvise påstandene. På to dager har aksjen falt mer enn 20 prosent. Banken har bestilt en ekstern granskning fra konsulentfirmaet EY.
Svenske myndigheter har så langt vært tilbakeholdne om hvorvidt saken skal etterforskes.
Swedbank brøt reglene i Norge
Swedbank Norge kan ikke svare på om noe av pengene er blitt sluset gjennom eller havnet i Norge mellom 2007 til 2015.
Samtidig er det usikkert hvor god kontroll Swedbanks norske filial hadde på egne pengestrømmer i disse kritiske årene.
Swedbank selv innrømmet nemlig overfor Finanstilsynet i 2015 at hvitvaskingsarbeidet i den norske filialen var så dårlig at det brøt med hvitvaskingsreglene. I rapporten som fulgte ga Finanstilsynet Swedbank svært hard medfart for manglende rutiner og oppfølging av hvitvaskingsreglene.
Slik ble den kritiske tilstanden på Swedbanks hvitvaskingsarbeid i Norge oppsummert i rapporten:
- Gjennom hele 2014 ble det slått alarm av bankens ansvarlige for etterlevelse av regler (compliance) i Norge om et «prekært behov» for større ressurser. Banken ga «svært tydelig» uttrykk for ressursmangelen i egne rapporter. I fire interne rapporter ble det slått fast at hvitvaskingsarbeidet var så mangelfullt at det brøt regelverket.
- Finanstilsynet bemerket på sin side at filialen ikke så ut til å kunne utføre «selv de mest grunnleggende oppgaver» knyttet til antihvitvasking grunnet ressursmangelen og stilte spørsmål ved om de compliance-ansvarlige hadde hatt «den nødvendige autoriteten» internt i den norske filialen.
- Tilsynet reagerte også på at ressursmangelen tilsynelatende ikke ble tatt opp på ett eneste av en lang rekke møter på ledelsesnivå i avdelingen, ifølge møtereferatene.
I 2016 var den norske filialen ledet av Charlotte Aleblad, som i dag jobber i Swedbank i Stockholm. Den norske filialen har siden 2017 blitt ledet av Tone Lunde Bakker. Hun skriver i en epost til DN:
«Etter rapporten fra tilsynet gjorde vi en fullstendig kontroll av alle kundene Swedbank Norge hadde den gangen, og forbedret våre rutiner. Vår virksomhet i dag drives i henhold til hvitvaskingsloven og filialens rutiner for å forhindre og oppdage hvitvasking.»
Omtale av kunde: «Høy risk (ikke oppmøte)»
Den krasse konklusjonen fra Finanstilsynet i 2016 – etter å ha gjennomgått Swedbanks forsvar – var at det var «svært kritikkverdig» at hvitvaskingsreglene var brutt.
Kontrollen konkluderte med at:
- I den norske bankens kontroll av egne kunder fant tilsynet at det gjennomgående manglet kopi eller leselig kopi av legitimasjon og uleselige bekreftelser på identiteten til selskapsrepresentanter.
- I gjennomgang av ti utenlandske kunder konstaterte tilsynet at det for alle manglet «enhver informasjon om og identifikasjon av» hvem som hadde representert selskapene ved opprettelsen av kundeforhold. Ikke for noen av kundene kunne det dokumenteres skjema for opprettelse av kundeforhold.
- Tilsynet reagerte spesielt på den tilsynelatende lemfeldige kontrollen med et Cayman Island-registrert selskap. Kunden var klassifisert som «Høy risk (ikke oppmøte)» i bankens interne dokumenter – altså et selskap opprettet uten fysisk oppmøte til tross for høy risiko. Det var ikke innhentet informasjon om hvem som reelt eide selskapet. Derimot hadde kunden «nominee shareholders», altså ble aksjene eid av tredjeparter – noe som i seg selv indikerte høy risiko.
Swedbanks Bakker sier videre om arbeidet i banken i en epost:
«Swedbank Norge er i dag en annen organisasjon enn i 2015 og 2016. Tidligere hadde vi en stor kundebase med private investorer og låntagere. Det har vi ikke lenger. I dag består vår kundemasse i hovedsak av store bedrifter.»
Taus om spor fra Baltikum til Norge
DN har i flere omganger stilt spørsmål til både Bakker og kommunikasjonsavdelingen i Stockholm og Oslo om hvorvidt banken har tegn som tyder på at pengene fra Baltikum kan spores videre til den norske filialen på Aker Brygge i Oslo.
«Hvor transaksjonene kommer fra, hvem de går til eller hvor mange det er snakk om har vi ikke lov til å kommentere på i henhold til hvitvaskingsloven og bankens taushetsplikt,» skriver banken i en epost.
Bakker skriver i en annen epost:
«Vi jobber målrettet og under helt faste rutiner i vårt antihvitvask-arbeid, som i tillegg til «on-boarding» og «off-boarding» (å ta inn nye kunder eller avslutte forholdet, red.anm.) består av overvåkning av transaksjoner. Mistenkelige transaksjoner blir rapport til Økokrim. Vi betrakter antihvitvasking som noe av det mest samfunnsnyttige banker gjør i dag, og vi jobber kontinuerlig med rutiner og prosesser for at disse til enhver tid skal være oppdatert.»
Bakker jobbet fra 2015 til 2017 i Danske Bank på hovedkontoret i København som leder for området Cash management internasjonalt. Før det var hun norgessjef i Danske Bank.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
