Valgkomiteen i Telenors har nominert Jens Petter Olsen som ny styreleder i Telenor, et verv Gunn Wærsted har hatt i syv år. Hun er selskapets lengstsittende styreleder siden Telenor ble børsnotert i 2000.
«I lys av hennes lange fartstid og starten på en ny strategisk periode, er det naturlig å gjøre en endring nå», skriver Telenor i meldingen. Det vises til den nye strategien som ble lagt frem på selskapets kapitalmarkedsdag i september i fjor, der det ble presentert nye planer frem mot 2025.
– Det har vært syv veldig spennende, men også krevende år, sier Wærsted torsdag morgen til DN.
– Det er mye som har skjedd i selskapet gjennom disse årene, legger hun til.
Det er selskapets bedriftsforsamling som er ansvarlig for valget av styreleder, og forslaget skal behandles på møte 10. mai. Wærsted ble sist gjenvalgt som styreleder i mai 2021 for en periode på opptil to år.
Bytter finansfolk
Dersom Olsen blir valgt vil det bety nok en styreleder fra finansbransjen. Han har vært styremedlem i DNB siden 2019, der han også leder risikoutvalget i banken. I tyve år forut for DNB-vervet jobbet han i finansbransjen, blant annet med ti år i lederposisjoner i Danske Bank.
Wærsted gikk mer eller mindre rett over i styrelederjobben i Telenor fra jobben som sjef for Nordea Norge og en plass i konsernledelsen i Nordens største finanskonsern.
– Som styreleder er det langt mer arbeid og oppfølging av administrasjon og ledelse i et selskap. I normale perioder vil jeg anslå at det er ukentlige samtaler med konsernsjefen i Telenor, men mange perioder krever langt hyppigere møter, sier Wærsted.
Hun sier hun har brukt mest tid på en omfattende forenkling og restrukturering av konsernet, forbedring av drift, samt salget av virksomheten i Myanmar, Sentral-Europa og India.
– Konsernet trengte en forenkling av strukturen rundt kjernevirksomheten. For meg var det umiddelbart klart at vi måtte komme oss ut av flere europeiske land og India, sier Wærsted.
– Da jeg kom inn, kunne jeg med friske øyne se at vi måtte kutte tapene i India. Det krevde litt å få det implementert og akseptert, men realiteten var at Telenor aldri burde vært i India.
Fikk dilemma i Myanmar
Men investeringene i India skulle vise seg å ikke være like dramatiske som de var i Myanmar, der alt ble snudd på hodet i februar 2021:
– Det kan være enkelt å definere prinsipper, men det er først når en situasjon oppstår at man ser at prinsippet har en kostnad, sier Wærsted og utdyper:
– Kuppet i Myanmar var veldig krevende for hele konsernet og oss i styret. Telenor hadde investert betydelig i landet, og vi var i et marked der vi hadde god lønnsomhet. Nærmest over natten oppsto en situasjon der vi raskt så at vi ikke kunne fortsette som før.
– Videre fikk vi et dilemma der vi måtte avgjøre om vi på den ene siden skulle gå for en driftsløsning som til en viss grad forsvarte våre finansielle interesser eller om vi skulle gjøre det moralske og etiske i en slik sak. Og det her kostnaden klart kom til uttrykk. Vi valgte å ta kostnaden ikke minst også av hensyn til de ansattes sikkerhet.
Naturlig å vurdere
Leder for valgkomiteen i Telenor, Bjørn Erik Næss, sier til DN at det hele tiden gjøres løpende vurderinger av styret på spørsmål om hvorfor Wærsted blir foreslått byttet ut.
– Gunn har sittet i syv år, og gjort en god jobb for Telenor. Hun er den lengstsittende styrelederen etter børsnoteringen. Da er det naturlig for valgkomiteen å vurdere styrets sammensetning. Hun var på valg nå i år, og styret la frem ny strategisk plattform i fjor høst, og da fant vi det naturlig å foreslå Olsen som ny styreleder, sier han.
Til E24 uttalte Wærsted torsdag morgen at hun «skulle gjerne vært med videre, men sånt skjer».
– Wærsted sier hun gjerne skulle vært med videre. Hvorfor foreslår dere å bytte henne ut?
– Hun har sittet i posisjonen i syv år, det er et strategisk skifte, og vi i valgkomiteen føler det er naturlig å gjøre dette skiftet nå. Vi ser på dette som ganske udramatisk.
Næss trekker frem Olsens erfaring i internasjonale kapitalmarkeder og internasjonal business, noe også analytiker Kristoffer Bollestad Pedersen i Nordea Markets peker på.
– Olsen har mer kapitalmarkedserfaring, noe de oppgir som en av grunnene. Wærsted har jo også sittet ganske lenge, og det er sikkert flere årsaker. Telenor gjør litt flere transaksjoner nå, med en del sammenslåinger i Asia, sier han.
DN har spurt Folketrygdfondet, som er nest største aksjonær i Telenor etter den norske stat, om forslaget til ny styreleder. Administrerende direktør Kjetil Houg skriver i en epost:
– Gunn Wærsted skal ha honnør for solid innsats gjennom mange år, og vi ser med forventning på Jens Petter Olsens kandidatur. Folketrygdfondet er representert både i valgkomiteen og bedriftsforsamlingen. Vi kommer til å støtte forslaget fra valgkomiteen.
Begivenhetsrikt
Med uttalelsen «mye som har skjedd i selskapet» sikter Wærsted da til en omfattende forenkling og restrukturering av konsernet, samt salget av virksomheten i Myanmar og India.
Tilstedeværelsen i Myanmar har tidligere vært bredt omtalt i media og kom til en slutt i mars 2022. Da ble virksomheten solgt til libanesiske M1 Group og den norske giganten tok et tap på 800 millioner kroner.
Kjøperen skal ha tette bånd til militærjuntaen i landet, skrev lokale medier, men Telenor påpekte at selskapet ikke er sanksjonert. Telenor fikk kritikk fra aktivister og menneskerettighetsforkjempere, som blant annet fryktet at militærjuntaen etter salget skulle få tilgang til personlige og sensitive opplysninger som kan brukes til overvåkning og forfølgelse av opposisjonelle og aktivister.
Før salget ble et faktum ba Telenor-ansatte i Myanmar Wærsted om å stanse salget.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.