– Det litt unike med sosial manipulering er at kunden som er blitt svindlet ofte ikke ønsker å akseptere at det har forekommet et bedrageri, sier Terje A. Fjeldvær som leder DNBs avdeling for bedrageribekjempelse.

I årets fire første måneder har DNBs kunder blitt forsøkt svindlet for 115 millioner kroner gjennom såkalt sosial manipulering.

– Dette betyr at kundene er blitt manipulert til å utbetale penger til noe som ikke finnes, sier Fjeldvær og trekker frem kjærlighetsbedrageri og investeringsbedrageri som eksempler.

DNB har merket en kraftig økning i antallet bedrageritilfeller og bedragerienes verdi, men noe av denne økningen kan ifølge Fjeldvær skyldes at banken blir bedre til å oppdage svindel.

353 millioner i fjor

I 2017 ble storbankens kunder forsøkt svindlet for 353 millioner kroner ved hjelp av sosial manipulering.

– Vi klarer å stoppe en stor del av disse bedrageriforsøkene, men ønsker ikke å gå ut med konkrete tall. Andelen som stoppes er imidlertid økende siden vi blir bedre og bedre på dette arbeidet, sier Fjeldvær.

Ser man på alle typer bedrageri har DNB registrert svindelforsøk til en verdi av over 380 millioner kroner i årets fire første måneder. Av dette utgjør altså sosial manipulering nær en tredjedel.

Rådgiver Anne Dybo i Økokrim bekrefter at denne typen bedrageri er et økende problem.

– Vi ser at det er en klar økning i antall personer som blir forsøkt lurt. Men beløpene som de faktisk blir svindlet for er synkende, mye takket være at bankene er blitt bedre til å stoppe denne typen bedrageri, sier Dybo.

«Lite politiet kan gjøre»

Dybo advarer om at det er lite politiet kan gjøre i denne typen saker, særlig dersom pengene forsvinner ut av landet.

– Det vi prøver å formidle er at når pengene blir sendt ut av landet så er de borte. De videreføres gjerne gjennom ulike land og banker, og det ville være svært ressurskrevende å starte jakten på de, sier Dybo.

Hun understreker at Økokrim først og fremst satser på forebyggende arbeid ved å advare folk mot denne typen svindler.

Ved sosial manipulering er det bankkunden selv som gjennomfører utbetalingen, og bankene eller kortselskapet er derfor ikke erstatningspliktige.

– Holdningen blant politi og banker har tidligere vært at det er kundens problem dersom man lar seg lure til denne typen ting. Men dette er nå litt i endring, og dette henger nok også sammen med at svindlerne er blitt svært profesjonelle og organiserte. Nå ser man derfor på dette som et stort samfunnsproblem, sier Fjeldvær.

Investerer i luftslott

Den bedrageriformen som har vist sterkest økning den siste tiden, er svindel knyttet til falske investeringsplattformer på internett.

– Dette ble vi først oppmerksomme på i fjor og står allerede for over halvparten av bedrageriene som er knyttet til manipulering. Her er det mange store og stygge saker, sier Fjeldvær.

I den største enkeltsaken DNB kjenner til, sendte en av bankens privatkunder over åtte millioner kroner til en falsk investeringstjeneste. Mange tilfeller av denne typen bedrageri er knyttet til såkalte binære opsjoner.

Det europeiske finanstilsynet har ifølge Økokrim gjort denne typen opsjoner ulovlig i hele EU. Nå har svindlerne ifølge Fjeldvær gått mer over til gull, kryptovaluta og rentespekulasjoner.

Lures med supergevinst

– Hva er det som kjennetegner en investeringsplattform som er falsk?

– Det er jo gjerne hvor raskt du får gevinst. Mange oppnår tilsynelatende svært god avkastning på kort tid og blir derfor lurt til å investere mer, sier Fjeldvær.

Han sier at det kan være lurt å sammenligne den avkastningen man selv oppnår med den faktiske avkastningen til instrumentet man har investert i. For eksempel er det et rødt flagg om investeringskontoen din viser at du har hatt supergevinst på bitcoin i en periode der bitcoinkursen har falt, eller kun steget svakt.

Selv om verdien av investeringen tilsynelatende øker hele tiden, er det vanskelig, eller umulig, å få pengene tilbake. DNBs undersøkelser tyder på at det er store kriminelle organisasjoner som står bak flere av nettstedene, og at utbyttet fra bedrageriet brukes til å finansiere annen alvorlig kriminalitet knyttet til blant annet terrorfinansiering, menneskehandel og narkotika.

Protesterer på at bedrageri stoppes

DN skrev tidligere i uken om en DNB-kunde som i fjor overførte 745.000 kroner til personer i USA og Sør-Afrika som Økokrim knytter til tung kriminalitet. DNB mente at kunden ble utsatt for bedrageri og stoppet derfor ytterligere overføringer, men kunden reagerte med å klage inn DNB til Finansklagenemnda for å få lov til å fortsette overføringene.

Ifølge Fjeldvær er det ikke uvanlig at bankens kunder blir sure når bedrageriforsøk blir stoppet.

– Mange ønsker ikke å innse at det dreier seg om bedrageri. Det kan være vanskelig å overbevise noen om at kjæresten deres ikke finnes, eller at man har investert i et luftslott, sier Fjeldvær.

Han forteller at det er mange personlige tragedier og at enkelte tar opp store forbrukslån eller selger huset sitt for å kunne betale penger til svindlerne.

– Det blir ofte noen vanskelige og litt rare telefonsamtaler vi må ta til kundene som er blitt rammet, sier Fjeldvær. (Vilkår)

Her blir millioner av kroner til støv
Disse sedlene går ut på dato 30. mai. I kjelleren hos Norges Bank kvernes de gamle sedlene opp til støv.
00:54
Publisert: