Onsdag kveld steg Tesla-aksjen til nok en toppnotering på Wall Street. For første gang noensinne passerte elbilprodusenten en markedsverdi på 100 milliarder dollar.

Hittil i år har aksjen steget 36,15 prosent og påført de som vedder på kursfall, såkalte shortselgere, nye store tap.

En av dem er porteføljeforvalter Jan Petter Sissener og hans fond Sissener Canopus.

– Vi skal ha et lite strategiseminar i dag og i morgen, så får vi se hva vi gjør, men jeg ser ingen grunn til å dekke inn det her. Nå har kursen gått i et eneste rett strekk. Det eneste som taler for å dekke det inn, er at det fremdeles er store shortposisjoner i aksjen, sier Sissener.

Han anslår at deres tap hittil i år beløper seg til mellom 20 og 25 millioner kroner, men understreker at det er urealiserte tap.

Minner om Seadrill

Det er flere år siden Sissener og fondet satset på kursfall i Tesla-aksjen med en shortposisjon. I desember gikk veddemålet med et papirtap på 25 millioner kroner.

– Hvor lenge er du villig til å sitte på den?

– Da må jeg se at kontantstrømmen kommer, så det kan forsvare verdien på 100 milliarder dollar, men enn så holder jeg det på to–tre prosent av fondet og det kommer jeg til å fortsette med, sier Sissener.

Tesla og toppsjef Elon Musk har gått i taket på børsen, og skaper hodebry for dem som har veddet på kursfall i aksjen.
Tesla og toppsjef Elon Musk har gått i taket på børsen, og skaper hodebry for dem som har veddet på kursfall i aksjen. (Foto: Brian Snyder/Reuters/NTB Scanpix)

– Hva sier kundene?

– De sier ikke så mye. Noen synes det er litt dumt å være short i Tesla fordi de mener det er kjempespennende, men det var mange som hylte og skrek den gangen Seadrill gikk 175 prosent på én dag, sier han, og sikter til da fondet hans traff blink ved å shorte det John Fredriksen-kontrollerte riggselskapet Seadrill for noen år tilbake.

«Peanøtter»

Ifølge Sissener skal Tesla-posisjonen utgjøre rundt 2,5 prosent av fondet. I stedet for å dekke inn shorten har han skrevet salgsopsjoner, altså gitt andre en rett til å selge ham aksjer til en kurs på 545 dollar frem til 21. februar. For det får han 43 dollar per opsjon. Måten det er strukturert på gjør at fondet har sikret seg mot en kursoppgang opptil 588 dollar aksjen.

Nå står aksjekursen i 569,56 dollar. Dersom aksjekursen passerer 588 dollar, må avtalene inngås på nytt eller rulleres videre oppover.

Samtidig som det må stilles sikkerhet for shorten, må fondet også betale en rente til dem som låner ham aksjer. På spørsmål om hva renten er, er Sissener umiddelbare svar:

– Peanøtter.

Han forklarer at renten er på knappe 0,75 prosent per år.

Sissener forklarer at man i et isolert tilfelle normalt sett må stille 20 prosent av risikoen som sikkerhet. For Tesla-shorten stiller Sissener med sikkerhet i andre aksjer i fondet, samt kontanter.

Shorterne rømmer Tesla

Tesla har lenge vært et yndet mål for investorer og fondsforvaltere som gjennom shorting har ønsket å vedde på fallende aksjekurser. Forrige uke overtok Tesla igjen plassen som det mest shortede amerikanske selskapet, målt i dollar.

Men, målt i prosent har veddemålene mot Tesla aldri vært lavere. Ifølge en indeks fra Bloomberg er nemlig prosentandelen av aksjer i fri flyt som er lånt ut til shorting på rekordlave 18,5 prosent.

Indeksen startet samtidig med at Tesla gikk på børs i juni 2010.

Sissener er blant dem som har holdt på shorten og uttrykker som vanlig skepsis til kontantstrømmen og inntjeningen til Tesla.

– Jeg skjønner ikke noe av prisingen. De produserer 400.000 biler i året, og da betaler du over 215.000 dollar per bil de produserer. Det blir ikke butikk av det. Skal Tesla koste mer enn folkevogn, liksom? Den ene produserer 400.000 biler og den andre produserer ti millioner biler. Den ene tjener bøtter og spann med penger, den andre gjør ikke det, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.