DN og Kapital har gjennom en serie artikler satt søkelys på investeringsrådgivere som selger overprisede eiendomsprosjekter med lite håp om avkastning til eldre småinvestorer. Forbrukerrådet er godt kjent med metodene, men har få virkemidler til å stoppe de useriøse rådgiverne.

– Vi ser at dette er et tilbakevendende problem. Måten de jobber på og produktene de velger, har vi sett før, sier fagansvarlig for finans Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.

Vender tilbake

Han viser til at mange forbrukere i årene forut for finanskrisen i 2008 brente seg på å investere i eiendomsfond og sammensatte spareprodukter.

The Golden Oldies

DN beskriver hvordan en industri av «investeringsrådgivere» får eldre mennesker til å gi fra seg sine sparepenger.

Les alle sakene her

– Salget av disse produktene hadde sin topp i 2006 og 2007, og mange ble sittende med eierandeler i de rareste eiendommer i hele Europa. Plutselig var vanlige folk blitt medeiere i et kjøpesenter utenfor Bucuresti. Produktene ble solgt med løfte om at det var lett å komme seg ut, men så tippet hele utviklingen med finanskrisen, og kundene ble sittende innelåst med produkter som tapte seg i verdi. Det vi ser nå, er at råselgerne er kommet tilbake, sier Jensen.

Forbrukerrådet peker på at forskjellen nå er at investeringsrådgiverne gjerne eier eiendommene selv, hvilket skaper store interessekonflikter med investorene de selger til. Det var blant annet tilfelle med det nå nedlagte skandaleselskapet Indigo Finans som solgte eiendomsprosjekter til eldre der bakmann Thore Stian Kennedy Normann selv var medeier i eiendommene.

Grenser for forbrukeropplæring

Flere av dem driver også uten konsesjon fra Finanstilsynet, men det er lite Forbrukerrådet får gjort med de useriøse aktørene annet enn å drive folkeopplysning på sine hjemmesider.

– Det er grenser for hvor langt man kan nå med forbrukeropplæring her, det er komplisert, sier Jensen.

Forbrukerrådet kan advare om selskaper og aktører på sine sider, men Jensen viser til at disse aktørene raskt beveger seg over i nye virksomheter hvis selskapet går ad undas.

– De hopper fra tue til tue, sier Jensen.

Advarsler går hus forbi

Han har lite tro på at forbrukere flest får med seg de markedsadvarslene som kommer fra Finanstilsynet.

– Mye handler om å komme problemet i forkant, men folk kommer til oss først når ting har gått galt. Skal vi få bukt med dette, mener vi det er veldig viktig at rådgiverne er nødt til å få en økonomisk reaksjon. Det å bli hengt ut i riksdekkende media har en viss kraft, men det er når de er nødt til å betale for ugjerningene sine, at straffen svir, sier Jensen.

Men hverken Forbrukerrådet eller Finanstilsynet har mandat til å gi bøter eller reagere med annet enn inndragning av konsesjoner. Forbrukerrådet kan i enkelte tilfeller påta seg å ta saken til retten på vegne av forbrukerne dersom det dreier seg om prinsipielle saker.

– Å fremme krav mot styremedlemmer som har tillatt en slik kultur for salg, er et verktøy vi vurderer. Men vi kan ikke fungere som et ordinært advokatkontor, vi har noen krav før vi kan gå inn i en sånn sak, sier Jensen.

Dårlig forbrukerbeskyttelse

Han viser til at politikerne også har mulighet via lovgivning til å la Finansklagenemnda vurdere denne type saker. Ifølge Jensen har flere land satset mer på forbrukerbeskyttelse enn Norge.

– I Sverige er det flere hundre som jobber med forbrukerbeskyttelse i Finansinspektionen og i britiske Financial Conduct Authority flere tusen. Det norske Finanstilsynet er ikke bemannet slik at de kan beskytte forbrukere mot disse råselgerne, men det er også et politisk valg, sier Jensen.

Har nok å gjøre

Per i dag har Finansklagenemnda kun myndighet til å behandle saker i virksomheter som er tilknyttet ordningen. Indigo er et av selskapene som forbrukere ikke kan klage inn, fordi det ikke er medlem av avtalepartene som står bak Finansklagenemnda. Det er bare inkassoselskaper og medlemmer av Finans Norge, hovedorganisasjonen for finansnæringen i Norge, som er pålagt å være tilknyttet nemnden. Ellers er det frivillig for selskapene.

– Vi avlaster jo det offentlige apparatet med saker, så hvorfor man ikke har gjort det med disse sakene, vet jeg ikke, sier administrerende direktør Harald Sverdrup i Finansklagenemnda. Også han viser til at det er en politisk beslutning.

– Jeg tenker at det er et forbrukergode å få prøvet saken sin et sted uten å måtte betale for det, sier Sverdrup.

Nemnden har et sekretariat som gjør en gratis vurdering av alle innklagede saker og eventuelt sender det videre for avgjørelse i en av de fem nemndene dersom en av partene ikke er fornøyd med avgjørelsen. Det koster i så fall 200 kroner. I fjor mottok sekretariatet 5200 saker, hvorav nemndene behandlet 833 saker.

– Det er samme nivå i år, så vi har litt å holde på med, sier Sverdrup.(Vilkår)

– Jeg vil vise at jeg har guts, selv om jeg kommer fra en slik familie
Katharina Andresen skal ta familiebedriften Ferd videre, men ønsker ikke å bli satt i bås som en arving.
02:06
Publisert: