Hvitvaskingshovedmannen Altaf Khanani vekslet gjennom et av sine sentrale selskaper store og mistenkelige summer mot kontoer i Danske Banks skandaliserte filial i Estland, skriver den danske avisen Berlingske Tidende søndag kveld.

Også Danmarks Radio har tilgang til papirene, og har omtalt saken.

Saken er en del av de såkalte Fincen Files, lekkede dokumenter fra den amerikanske finanstilsynsmyndigheten Fincen.

Satsingen ledes av den internasjonale journalistorganisasjonen ICIJ og den amerikanske nettavisen Buzzfeed. Mer enn 400 journalister i 88 land skal være i gang med å publisere nyheter basert på lekkasjene.

Handlet med Dubai-selskap

Ifølge amerikanske myndigheter har pakistaneren Khanani hvitvasket penger for organiserte kriminelle, narkotikasmuglere og terrororganisasjoner over hele verden. Han har sittet fengslet siden 2015 i USA, etter å ha samarbeidet med myndighetene og inngått en såkalt plea bargain-avtale. I en slik avtale blir partene enige om skyld- og straffespørsmålet, som deretter sanksjoneres av en dommer.

De ferske dokumentene viser, ifølge Berlingske, blant annet at en kunde av Danske Banks filial, som ifølge avisen har skjulte eiere og en stråmannsdirektør, utvekslet millionsummer med det Dubai-registrerte selskapet Mazaka General Trading, som amerikanske myndigheter har knyttet til Khanani.

Khanani er nylig løslatt fra fengsel. Hans advokat avviser overfor Berlingskes samarbeidspartner Süddeutsche Zeitung å svare på spørsmål:

– Khanani har erkjent seg skyldig og sonet en lang straff.

Ifølge advokaten lever Khanani i fattigdom og hindret av amerikanske sanksjoner – og står dermed uten mulighet til å tjene penger.

De ferske papirene viser dermed mer om hvem som handlet via Danske Banks estiske filial, der det mistenkes at inntil 2000 milliarder kroner kan være hvitvasket over åtte år.

Ifølge DR knytter Fincen-papirene også kontoer i Danske Bank i Estland til russeren Igor Marakin, som i sin tur ifølge amerikanske myndigheter er knyttet til den russiske mafiaorganisasjonen Brother’s Circle, og involvert i narkotikahandel og gjengskyting.

- Nei, nei, nei. Jeg vet ikke hvor dere har dette fra. Jeg vet ikke hva det dreier seg om, og jeg har ikke lyst til å svare, sier Marakin til DR.

En annen av kundene skal være våpenhandleren Lurii Lunov, viser de amerikanske papirene, ifølge DR. Hverken Lunov eller hans advokat har besvart DRs spørsmål.

Eksperter Berlingske og DR har snakket med poengterer at de nye papirene viser mer om hvem kundene for den estiske filialen var, og at dette var kriminelle med intensjon om å begå kriminalitet.

– Vi får et meget tydelig eksempel på hva som skjer når disse kriminelle nettverkene fungerer uten motstand fra banken, sier professor Eleni Tsingou ved København Business School til DR.

Danske Økokrim har ingen kommentar:

– Det er snakk om en bred etterforskning. Det dreier seg om transaksjoner som kan være ledd i kriminell hvitvasking for et større milliardbeløp med utgangspunkt i Danske Banks estiske filial. Da etterforskningen fortsatt er i gang, kan SØIK ikke uttale seg om detaljer i etterforskningen, skriver danske økokrim-myndigheter SØIK i en kommentar til Berlingske.

Inntil 2000 mrd. hvitvasket

Hvitvaskingsskandalen i Danske Bank ble avslørt i september 2018. Nordmannen Thomas Borgen, som i over 20 år har hatt flere sentrale roller i en av Nordens største banker, trakk seg da frivillig samtidig med at bankens interne granskningsrapport ble lagt frem.

Til DN tok han den gangen selvkritikk.

– Når burde du gjort noe annerledes? Er det noe du angrer på?

– Å ja. Det er klart. Sett i etterpåklokskapens lys er det spesielt tre ting jeg skulle gjort forskjellig, sier Borgen:

– Jeg var ansvarlig for all internasjonal virksomhet fra 2009 til 2012. Jeg har nå sett at jeg skulle brukt mer tid i Baltikum. Det brukte jeg ikke noe tid på fordi det var veldig lite virksomhet sammenlignet med det andre vi hadde. Det andre jeg skulle gjort er å være tettere på selve nedstengningen, og det tredje jeg skulle gjort er å iverksette en dyptgående undersøkelse.

Thomas Borgen ønsker ikke å kommentere saken.

10.000 utenlandske kunder

I sentrum for skandalen står en egen avdeling i den estiske Danske Bank-filialen. Her har om lag 10.000 russere og andre utlendinger hatt sine kontoer, hvor de blant annet har fått pengeoverføringer og handlet valuta, obligasjoner og aksjer. Denne avdelingen står for mesteparten av overskuddet i Estland.

Ifølge granskerne har beløp tilsvarende mer enn 1900 milliarder norske kroner strømmet inn på disse kundenes kontoer i perioden fra 2007 til 2015. Flere enn 6.000 kundeforhold er gransket, og de fleste betegnes som «mistenkelige».

Hvitvaskingsskandalen i Danske Bank er den klart største som noensinne har rammet en nordisk eller europeisk bank. Etter at det ble kjent at bankens estiske filial ble brukt til å sluse flere milliarder kroner til Russland og andre østblokkland, har banken stått i sentrum for både estiske, amerikanske og andre lands etterforskninger.

I Estland har påtalemyndigheter siden desember 2018 etterforsket to mulige saker i forbindelse med skandalen, som skal dreie seg om kriminelle handlinger i Georgia og Aserbajdsjan. Ifølge Berlingske, som avslørte skandalen, har pengestrømmen i de to tilfellene, som i 2018 dreide seg om omtrent 2,2 mrd. danske kroner, nå blitt hevet til hele 13 mrd. kroner.

Samtidig bekreftet estiske påtalemyndigheter overfor den danske avisen at politiet i Estland ikke lenger ser på to, men ti kriminalsaker.

– Vi fortsetter selvfølgelig med å samarbeide med alle relevante myndigheter, og stiller oss selv, samt kunnskapen vi har, til rådighet for etterforskerne. Som vi tidligere har sagt skulle vi aldri ha hatt den nå lukkede porteføljen av non-resident-kunder i Estland, har Danske Bank tidligere skrevet i svar i saken.

Danske Bank kan regne med en avklaring om bøter i USA i løpet av året, ifølge Bloomberg.

Banken har innrømmet at en stor del av pengene som fløt gjennom den estiske filialen fra 2007 til 2015 er mistenkelige. Fordi banken er involvert i valutatransaksjoner i dollar, er saken automatisk omfattet av amerikansk lovgivning, og her er bøtene for hvitvasking spesielt høye.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.