En hvitvaskingsskandale i Danske Bank knyttet til bankens filial i Estland ruller videre, og nå kommer ny informasjon om hva den norske konsernsjefen Thomas Borgen har visst, og når.

Saken handler blant annet om milliardbeløp sendt fra kontoer nær det autoritære styret i den tidligere sovjetstaten Aserbajdsjan via Danske Bank i Estland til mottagere i Europa og skatteparadiser i årene fra 2009 til 2015.

Det har lenge vært kjent at en varsler slo alarm om hvitvasking allerede i 2013 og året etter kom med ytterligere opplysninger.

Onsdag formiddag skal granskingen av bankens håndtering av saken legges frem på en pressekonferanse i København.

Toppsjefen visste om det i 2014

Nå skriver den danske avisen Berlingske Business at Borgen allerede i 2014 var velinformert om hva som skjedde i den estiske filialen, gjennom muntlige og skriftlige advarsler. Avisen har innhentet informasjon gjennom en rekke samtaler med flere sentraler personer med kjennskap til saken.

– Thomas Borgen kan ikke påstå at han ikke ble tilstrekkelig informert av organisasjonen. De sentrale problemstillingene i saken var han kjent med allerede tidlig i 2014, sier en anonym kilde.

Berlingske skrev i november 2017 om det interne brevet, som skal ha vist at banken skjulte «lyssky kunder fra myndighetene».

En annen kilde bekrefter det samme:

– Thomas Borgen var tilstrekkelig informert og fikk løpende innblikk i hva som skjedde i Estland. Når intern revisjon skriver en så alvorlig advarsel, der alt er rødt, er det sikkert at konklusjonene også blir delt med konsernsjefen, som selv har vært ansvarlig for de baltiske avdelingene, sier kilden.

Danske Banks pressesjef Kenni Leth skriver til DN at de ikke ønsker å kommentere saken:

– Vi fremlegger konklusjonene fra undersøkelsene vedrørende Estland i morgen. Derfor har vi ingen kommentarer.

Borgen har tidligere uttalt at hans underordnede ikke har orientert ham og at de ikke reagerte tilstrekkelig, ifølge Berlingske. Overfor DN har han erkjent at kontrollrutinene i Danske Bank ikke var gode nok.

– Når vi ser situasjonen i dag, kan jeg si at vi ikke har gjort en god nok jobb når det gjelder å hindre at vår estiske filial ble misbrukt til hvitvasking. Flere detaljer om det får vi ta når undersøkelsene er ferdig, sa Borgen i juli.

Skjebneuke

Et utkast til en rapport som banken selv har bestilt, og som ble kjent tidligere i september, viste at hele 192 milliarder danske kroner passerte gjennom Danske Banks lille filial i Estland på ett år.

Danske Bank-styret skal ifølge Den danske avisen Jyllands-Postens nettavis Finans.dk ha møttes i helgen for å avklare hvilke konsekvenser bankens egne hvitvaskingsundersøkelser skal ha. Hva utfallet blir etter styremøtene synes uklart, da Finans.dk både har kilder som sier at Borgen er på vei ut selv om han er populær hos styremedlemmene, og at Borgen vil bli sittende i sjefsstolen. Svaret er ventet å komme onsdag denne uken.

Dersom Borgen får sparken, mottar han etterlønn i 18 måneder, tilsvarende mellom 20,5 og 26 millioner danske kroner og en karantene fra banksektoren på to år, ifølge Finans.dk.

Forrige uke skrev The Wall Street Journal at opp mot 1000 milliarder danske kroner skal være sendt gjennom bankens estiske filial i årene 2007 til 2015. Det danske Finanstilsynet har gitt banken refs for manglende innsats mot hvitvasking og har krevd flere tiltak.

Styret informert

Borgen er ikke den eneste som visste om hvitvaskingen allerede i 2014. Jyllands-Posten skrev i august at Danske Bank-styret har visst om hvitvaskingen i fire år.

Danske Banks egen rapport om virksomhetens ansvar for 2013 heter det at advarsler fra varslere blir gitt videre til styrets revisjonsutvalg. Advarselen i 2013 kom ikke gjennom det offisielle systemet for varsling, men i et intervju med Jyllands-Posten sist uke sa styreleder Ole Andersen at den ble håndtert som en varslingssak.

Flere uavhengige kilder opplyste overfor Jyllands-Posten at det i praksis betyr at varslingen ble gitt videre til styret. Det skal ifølge avisen ha skjedd helt i starten av 2014 etter at den ble vurdert som reell.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Olav Thon (95): - Nå har jeg vært snill gutt veldig lenge
00:26
Publisert: