Onsdag morgen kom sjokkmeldingen: Norske Thomas Borgen trekker seg som toppsjef i Danske Bank som følge av hvitvaskingsskandalen i banken.

Borgen, som i over 20 år har hatt flere sentrale roller i en av Nordens største banker, har vært under hardt i press i forbindelse Danske Banks hvitvaskingssak ved filialen i Estland, som har vokst i stort omfang etter at den danske avisen Berlingske avslørte saken i fjor.

Meldingen kom noen få timer før den uavhengige granskningen av skandalen skulle legges frem på en pressekonferanse i København.

«Konsernledelsen kan klandres»

Styreleder Ole Andersen innledet pressekonferansen med å erkjenne at banken langt fra har levd opp til sitt ansvar, og at problemene har vist seg å være langt større enn ledelsen noensinne hadde trodd.

Han bekreftet tidlig at ikke bare filialen i Estland, men også konsernledelsen, kan klandres for skandalen:

– Det har vært en ganske alvorlig svikt i ledelsen, også på konsernnivå, som gjorde at dette ikke ble stoppet, og fikk utvikle seg videre, uttalte styrelederen.

Thomas Borgen selv ble konfrontert av journalist etter journalist på pressekonferansen i København onsdag.

– Rapporten sier du kunne vært mer aktiv. Hvis du skulle kikket deg selv i speilet, hvor angrer du mest at du ikke gikk inn og stoppet det som pågikk?

– Det er vanskelig å gå inn i detaljene i dette, men det er spesielt tre ting som jeg ser i dag: Jeg skulle engasjert meg mer i den estiske filialen da jeg hadde direktøransvaret der, fra våren 2009 til 2012. Jeg skulle fulgt bedre opp nedleggelsen av porteføljen og at den gikk etter planen. Og jeg skulle iverksatt denne granskningen raskere.

Han understreket at selv om han «får frikjent» juridisk sett, er det han som har lederansvaret. Det er ifølge ham ingen tvil om at Danske Bank som organisasjon feilet.

– Jeg føler det riktig å ta det ansvaret for det er som rapporten sier en sum av flere ting som har sviktet, det er ikke én ting som har sviktet. Jeg har også sagt at jeg ikke vil gå i veien for banken og at jeg ville lede banken gjennom den vanskelige perioden vi har hatt nå, frem mot undersøkelsen. Nå er det gjort. ​

Styreleder Ole Andersen ble spurt om hvorfor Borgen ikke kunne fortsette som toppsjef, når granskerne har kommet til at han ikke har brutt sine juridiske forpliktelser

– Styret har løpende overveid Thomas Borgens fortsatte stilling, og vi har hatt diskusjoner med Thomas om det. Vi har hatt full tillit til Thomas Borgen, og det har vi fortsatt. Thomas har truffet den beslutning å levere sin oppsigelse i morges. Vi er enig i hans vurdering av situasjonen og i hans beslutning, så det spørsmålet behøver vi ikke forholde oss til.

Corporate finance-sjef sier også opp

Onsdag melder også den danske avisen Børsen at Anders Friedl, sjef for corporate finance-virksomheten i Danske Bank, også har sagt opp sin stilling og forlater banken senere i år. Det erfarer Børsen fra flere kilder.

Anders Friedl er et av de mest respekterte navnene innen kjøp og salg av virksomheter i banken. Sammen med Christian Lindholm har han de siste to årene ledet avdelingen og har landet flere attraktive salgsmandater for Danske Bank, skriver avisen.

Corporate finance-avdelinger bistår i viktige avgjørelser i børsnoteringer og oppkjøp, og er som regel store pengemaskiner for bankene.

Frield har tidligere jobbet i storbanken Goldman Sachs og meglerhuset Carnegie.

Ser på bonuser

Styreleder Ole Andersen varslet samtidig under pressekonferansen at selskapet ser nærmere spesielt på bonusutbetalinger til en rekke ansatte. Banken vil ikke bare redusere bonusutbetalinger for fremtiden:

– Vi vil også forsøke å kreve allerede utbetalt bonus tilbake, sa styrelederen. Han lot i sin innledning vær å gå inn på hva slags ansvar den norske konsernsjefen Thomas Borgen har hatt for saken, og hvilke konsekvenser saken vil ha for bonusutbetalinger Borgen har mottatt som toppsjef.

– Kunne gjort mer

I sin 87 sider lange rapport konkluderer granskerne i advokatfirmaet Bruun & Hjejle med at Borgen ikke brøt med sine forpliktelser:

– Sett under ett (..) finner vi at Thomas Borgen ikke brøt med sine juridiske forpliktelser som toppsjef fra september 2013 til 2017, heter det, og til slutt:

– Vi finner ikke at faktaene i saken reiser spørsmål om hvorvidt Thomas Borgen er egnet eller passet til å være konsernsjef i Danske Bank.

Heller ikke det danske Finanstilsynet har funnet grunnlag for en sak mot noen av bankens nåværende ledelse om dette, opplyses det.

Granskerne finner imidlertid at Borgen kunne gjort mer:

– Etter vårt syn kunne Thomas Borgen tatt en mer aktiv rolle i å sette den overordnede standarden og retningen ved å forsikre seg om at alle relevante forhold ble grundig debattert, at resultatene fra undersøkelsene ble skikkelig dokumentert, at presentasjoner og materiale ble reflektert i referater på en adekvat måte osv., skriver granskerne, som imidlertid føyer til:

– En konsernsjef har i stor grad rett til å anta at de som rapporterer til ham har et skikkelig grunnlag for sin rapportering, og også at de gjør ham oppmerksom på forhold.

Borgen ble varslet

Rapporten avslører at Thomas Borgen ble varslet om alarmerende funn allerede 5. februar 2014.

Han har tidligere hevdet at han bare fikk overordnede opplysninger de utenlandske klientkontoene i den estiske filialen. Men av rapporten fremgår det at han fikk rapporten som Danske Banks internrevisjon sendte ut etter et besøk til Estland.

Her sto det blant annet at «filialen har inngått avtaler med en rekke russiske mellommenn med ukjente bakenforliggende klienter, og at grunnen til at de reelle eierne ikke er identifisert er at det kunne skape problemer for klientene hvis russiske myndigheter ber om informasjon», skal det ha stått i rapporten.

I ledelsen skal rapporten ha vakt bekymring. En av direktørene svarte slik på rapporten: «ser dessverre ut til at det er grunn til bekymring. Jeg orienterer [administrerende direktør] og arrangerer gjennomgang asap».

Slik responderte Borgen da han fikk rapporten:

«Notert. Her bør du vurdere en umiddelbar stopp av all ny forretning og kontrollert avvikling av eksisterende.»

Likevel sørget ikke Danske Bank-ledelsen, med Borgen i spissen, for å avvikle Estlands-filialens portefølje med det som i rapporten omtales som 6200 mistenkelige kunder, før ved utgangen av 2015.

Mange forhold

Granskningen har etter et års undersøkelser gjort en lang rekke alvorlige funn i saken om milliardbeløpene sendt gjennom Danske Banks filial i Estland. Store pengestrømmer skal ha gått blant annet fra det autoritære styret i den tidligere sovjetstaten Aserbajdsjan via Danske Bank i Estland til mottagere i Europa og skatteparadiser i årene fra 2009 til 2015.

Blant de mest alvorlige funnene, som selskapet offentliggjorde onsdag morgen før granskningsrapporten ble offentlig, var at ansatte på bankens kontor i Estland samarbeidet med eller bisto kundene.

I tillegg avdekker rapporten dette:

  • Det var alvorlige svakheter i bankens styrings- og kontrollsystemer. Dette gjorde det mulig for Danske Bank i Estland å gjennomføre de mistenkelige transaksjonene.
  • Banken beholdt for lenge kundeforhold med kunder som ikke var bosatt i Estland, og gjennomførte et høyt antall transaksjoner som aldri skulle skjedd.
  • Bare en mindre andel av de mistenkelige transaksjonene ble rapportert.
  • Estlands-kontoret hadde generelt for lite oppmerksomhet om hvitvasking, og den lokale ledelsen var mer opptatt av å følge prosedyrene enn å identifisere risiko.
  • Kontrollfunksjonene var heller ikke tilstrekkelig uavhengige.

Også hovedkontoret får kraftig kritikk:

  • Estlands-kontoret opererte for uavhengig av resten av Danske Bank, og uten adekvat kontroll og styring fra konsernnivået.
  • Det har vært brudd på flere ledelsesnivåer i konsernet.
  • Det var en lang rekke mer eller mindre alvorlige indikasjoner som ikke ble identifisert, håndtert eller brakt videre i konsernet.

– For lite, for sent

– Som et resultat av dette var banken sene med å forstå problemene og rette opp svakhetene. Selv om en rekke initiativ ble tatt den gangen, er det nå klart at det var for lite, for sent, heter det i en melding fra banken onsdag morgen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.


Elon Musk introduserer japansk milliardær som skal reise rundt månen
... og den japanske milliardæren røper hvem han vil ta med seg
01:22
Publisert: