Det melder den danske avisen Børsen tirsdag ettermiddag, som melder at dansk Økokrim, SØIK, har ransaket Borgens hjem.

– Jeg kan bekrefte at SØIK har ransaket Thomas Borgens hus 12. mars. Og jeg kan også bekrefte at de har valgt å sikte Thomas Borgen som ledd i sin etterforskning av saken, sier Borgens advokat Peter Schradieck til avisen.

Advokaten ønsker ikke å kommentere hvordan Borgen stiller seg til siktelsen.

– Det er en pågående strafferettslig etterforskning, så det har jeg ingen kommentarer til, sier Schradieck

Børsen skriver basert på kildeopplysninger at ytterligere to tidligere Danske Bank-sjefer siktet i saken. Statsadvokat Morten Niels Jakobsen i SØIK, enheten som gjerne kalles Bagmandspolitiet, ønsker ikke å kommentere saken.

Heller ikke norske Økokrim vil kommentere saken.

Svenske Dagens Industri skriver tirsdag ettermiddag at Intrums-toppsjef Michael Ericson har fått vite av svensk politi at dansk politi ønsker å snakke med ham. Ericson var sjef for Danske Banks internasjonale virksomhet, herunder den estiske filialen, i 2014 og 2015.

- Jeg har hatt kontakt med svensk politi, som har fortalt meg at dansk politi er interessert i å snakke med, og det har jeg stilt meg positiv til, sier Ericson.

Han sier at han ikke har vært i avhør, eller om hans status er vitne eller mistenkt.

2000 milliarder

I september i fjor ble det klart at inntil 2000 milliarder kroner er hvitvasket i åtte år gjennom Danske Banks filial i Estland. Thomas Borgen, som i over 20 år har hatt flere sentrale roller i en av Nordens største banker, trakk seg da frivillig samtidig med at bankens interne granskningsrapport ble lagt frem.

Til DN tok han den gangen selvkritikk.

– Når burde du gjort noe annerledes? Er det noe du angrer på?

– Å ja. Det er klart. Sett i etterpåklokskapens lys er det spesielt tre ting jeg skulle gjort forskjellig, sier Borgen:

– Jeg var ansvarlig for all internasjonal virksomhet fra 2009 til 2012. Jeg har nå sett at jeg skulle brukt mer tid i Baltikum. Det brukte jeg ikke noe tid på fordi det var veldig lite virksomhet sammenlignet med det andre vi hadde. Det andre jeg skulle gjort er å være tettere på selve nedstengningen, og det tredje jeg skulle gjort er å iverksette en dyptgående undersøkelse.

I sentrum for skandalen står en egen avdeling i den estiske Danske Bank-filialen. Her har om lag 10.000 russere og andre utlendinger hatt sine kontoer, hvor de blant annet har fått pengeoverføringer og handlet valuta, obligasjoner og aksjer. Denne avdelingen står for mesteparten av overskuddet i Estland.

Ifølge granskerne har beløp tilsvarende mer enn 1900 milliarder norske kroner strømmet inn på disse kundenes kontoer i perioden fra 2007 til 2015. Flere enn 6.000 kundeforhold er gransket, og de fleste betegnes som «mistenkelige».

– Kunne du forstå at dette kunne skje?

– Nei, når vi ser undersøkelsen er det fullstendig overraskende for meg at det var så stort og i det omfanget, det hadde jeg aldri trodd ville skje, men det viser at vi ikke har hatt riktig kompetanse og holdninger på dette området.

– Du sier «så stort og i det omfanget», men dere visste at noe var galt?

– Nei, men det vi sier her er at vi lukket ned porteføljen, og så gikk vi videre, men vi skulle jo ha undersøkt. Det er blant sakene jeg skulle gjort annerledes.

Fikk tillit mens han gikk av

Styret i Danmarks største bank uttrykte den gang tillit til Borgen, samtidig med at han gikk av.

– Styret har løpende overveid Thomas Borgens fortsatte stilling, og vi har hatt diskusjoner med Thomas om det. Vi har hatt full tillit til Thomas Borgen, og det har vi fortsatt. Thomas har truffet den beslutning å levere sin oppsigelse i morges. Vi er enig i hans vurdering av situasjonen og i hans beslutning, så det spørsmålet behøver vi ikke forholde oss til, sa styreleder Ole Andersen.

I sin 87 sider lange granskningsrapport konkluderte Danske Banks eget advokatfirma Bruun & Hjejle med at Borgen ikke brøt med sine forpliktelser:

– Sett under ett (..) finner vi at Thomas Borgen ikke brøt med sine juridiske forpliktelser som toppsjef fra september 2013 til 2017, heter det, og til slutt:

– Vi finner ikke at faktaene i saken reiser spørsmål om hvorvidt Thomas Borgen er egnet eller passet til å være konsernsjef i Danske Bank.

I 2018, før han gikk av som toppsjef 1. oktober 2018, tjente Borgen 16,5 millioner kroner, inkludert pensjonsrettigheter. I tillegg fikk Borgen en etterlønn på 19,5 millioner kroner.

Myndighetene i Danmark, USA, Estland og Frankrike etterforsker hvitvasking gjennom den estiske filialen til Danske Bank i perioden fra 2007 til 2015.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.