Fredag falt det amerikanske aksjemarkedet tungt, og teknologiindeksen Nasdaq Composite fikk sin verste måned siden finanskrisen. Så langt i år har indeksen falt over 21 prosent, mens den brede S&P 500-indeksen har falt 13 prosent.
Utfordringene er ikke blitt færre siden årsskiftet, snarere flere og større. Krigen i Ukraina har drevet høye energi- og råvarepriser enda høyere, og svekket vekstutsiktene for verdensøkonomien, mens nye nedstengninger i Kina har lagt ytterligere press på allerede skjøre forsyningskjeder. Prisveksten i USA har fortsatt oppover, og var på 8,5 prosent i mars.
Enorm inflasjonsfrykt
Til uken kommer det en ny rentebeslutning fra den amerikanske sentralbanken, som kan bli tvunget til å velge mellom pest og kolera. Rentevåpenet kan ta ned inflasjonen, men samtidig kvele investeringslyst og forbruk. Frykten er at renteøkningene skal utløse en resesjon, normalt definert som et fall i den økonomiske aktiviteten i to påfølgende kvartaler.
– Hvis alternativet til resesjon er en repetisjon av 70-tallet, altså et tiår med slengbukser og høy inflasjon, så velger Fed resesjon hver dag i uken. Frykten for at inflasjonen skal bite seg fast er så sterk at det blir et enkelt valg for sentralbankene, sier kredittanalysesjef Thomas Eitzen i SEB.
Feds favorittindikator for inflasjonen, PCE, var i mars på 6,6 prosent, betydelig over det langsiktige målet på to prosent.
– Det betyr at Fed har mistet kontrollen, og at de er nødt til å være paniske. Rentemarkedet har prøvd å fortelle risikomarkedene dette lenge, men aksjemarkedet forstår ikke hva som er i ferd med å skje, sier Eitzen.
Kan få 0,75
En «dobbeltheving» på 0,5 prosentpoeng til uken er priset inn, og nå snakkes det til og med om 0,75 prosentpoeng, noe som var helt usannsynlig for få uker siden. Det er Bloomberg som denne helgen skriver at meglere i det amerikanske obligasjonsmarkedet nå totalt sett gir dette scenarioet nesten 50 prosent sannsynlighet.
Innen tidlig neste år tror markedet at styringsrenten vil ligge på tre prosent, som innebærer den bratteste renteoppgangen siden 90-tallet.
Hvordan havnet vi her? Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Markets sier sentralbanken var altfor ivrig etter å stimulere økonomien under pandemien.
– Vi kom inn i året med et høyt inflasjonspress og stramt arbeidsmarked, og da er man veldig sårbar for sjokk som krigen i Ukraina og nedstengning i Kina. Dette minner veldig om inflasjonsperioden på 70-tallet. En av utfordringene er at det som stiger mest i pris er nødvendighetsvarer som strøm, drivstoff og mat, der hovedproblemet er å få produsert nok. Da er det ikke sikkert at pengepolitikken er det rette verktøyet, sier Holvik.
Kari Due-Andresen, analysesjef i Akershus Eiendom, konstaterer at det er faren for vedvarende høy inflasjon som skremmer markedet.
– Sentralbankene har plutselig slått over i et helt nytt modus, etter tidligere å ha sagt at inflasjonen var midlertidig. Nå må de gjøre en helt ekstremt vanskelig avveining mellom inflasjonen og ødeleggelsene i realøkonomien. Jo mer rentene må opp, desto større er faren for at du utløser en nedgangskonjunktur, sier Due-Andresen.
Amerikansk bnp falt overraskende i første kvartal, og et nytt fall i andre kvartal vil teknisk sett være en resesjon. Due-Andresen tror ikke det vil påvirke Fed.
– Bnp-tallene viste en god vekst i privat konsum og investeringer, som er viktigst, og dessuten venter de fleste at vi skal se positive veksttall igjen i andre kvartal. Det er ikke en veldig stor bekymring, sier Due-Andresen.
Fortsatt fallhøyde
Økte renter betyr dyrere lån, og er totalt sett negativt for aksjer. Pessimismen i aksjemarkedene er nå på rekordhøye nivåer, målt ved ulike stemningsindikatorer.
– Folk som jobber i de mer risikable delene av investeringsuniverset er alle enige om at det er skummelt nå. Aksjemarkedet blir i stor grad styrt av sentralbankene, sentralbankene blir styrt av inflasjonen, og frem til forrige uke priset aksjemarkedet inn at dette skulle gå greit, sier Eitzen.
Eitzen mener fallhøyden fortsatt er stor.
– Aksjemarkedet trynte i april, og det er fordi det endelig har skjønt at rentene skal opp, men jeg tror fortsatt det undervurderer konsekvensene, sier Eitzen.
At teknologiselskapene har falt ekstra mye i år, skyldes både svakere vekst og høyere renter. Teknologiaksjer er ofte såkalte vekstaksjer, som har en større andel av inntjeningen sin frem i tid. Investorene regner hele tiden på nåverdien av selskapenes fremtidige kontantstrøm og utbytter, og denne verdien blir lavere ved økte renter.
– Stiger renten fra null til syv prosent, er den kronen selskapet tjener om ti år verd 50 øre i dag, sier Eitzen.
Økte renter er isolert sett heller ikke positivt for alt som heter verdiaksjer, men fører gjerne til en vridning fra vekst til verdi, ettersom inntjening i dag blir gunstig relativt til inntjening frem i tid. Dette har man sett utspille seg det siste året, etter flere år med et lavrenteklima der vekstaksjene utkonkurrerte verdiaksjene.
Energi- og råvaretunge Oslo Børs, som også har en større andel verdiaksjer, har gått mot strømmen i år med en oppgang på over tre prosent.
– Vil du være med på den krisen?
I teorien kan sentralbankene også vekke kvantitative lettelser opp fra de døde og senke rentene, dersom ting blir for ille i økonomien. Men denne gangen blir det vanskelig, tror Eitzen.
– Så lenge inflasjonen er så høy om den er, kan Fed-sjefen si at de ikke bryr seg om det andre. Det blir ingen sentralbank-redning denne gangen, ikke før det har gått mye verre. Et typisk utsagn er at Fed kommer tilbake hvis det blir krise, men vil du være med på den krisen først?
Med en inflasjon som nærmer seg tosifrede tall, blir det heller ingen realavkastning dersom du går noen prosent i pluss. Investorlegenden Warren Buffett (91) sa lørdag at inflasjonen «svindler alle», både aksjeinvestorer, obligasjonsinvestorer og folk som har pengene i madrassen.
– Absolutt avkastning behøver kanskje ikke være målet for 2022. Dersom du gjør det litt mindre dårlig enn naboen, så er det greit, sier Eitzen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.