Debatten om milliardbonusene i Statkraft ruller videre. Bakgrunnen er at det statseide selskapet i fjor økte utbetalingen av bonuser med over én milliard kroner til 2,2 milliarder kroner totalt, noe som først og fremst skyldtes rekordresultatet på 10,4 milliarder kroner i Statkrafts divisjon for markedsoperasjoner, som handler i det finansielle markedet for kraft og andre råvarer.
Statkraft er en av de store på krafttrading i Europa, hovedsakelig i Oslo og Düsseldorf i Tyskland. Det er ikke kjent hvor mange ansatte som mottar bonus, men for noen år siden ble det anslått at Statkraft hadde 80 tradere i Düsseldorf, i Oslo anslagsvis et par titall. I tillegg kommer et mindre antall i Brasil, USA og India.
Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen vil av konkurranse- og personvernshensyn ikke gi detaljer, hverken om summen av bonuser, enkeltbonuser, antall ansatte som deler på bonusene eller hvordan ordningen er satt opp.
Det reagerer førsteamanuensis Espen Sirnes ved Handelshøgskolen UiT i Tromsø kraftig på. Han kan ikke se at offentliggjøring av en sjenerøs bonusordning vil være noe annet enn en magnet på kompetent arbeidskraft. Sirnes mener Statkraft bør legge kortene på bordet og unnskylde.
– Dette er et offentlig eid selskap og da må man ha åpenhet om slike ordninger. Man trenger ikke ta det helt ned til hvor mye hver enkelt trader tjener, men man må få vite hvor mange det er og hvilke kriterier som ligger til grunn. Når denne type bonuser blir for attraktive, gir det et voldsomt incentiv til å ta risiko, sier han.
– Veldig oppsiktsvekkende
Sirnes stiller spørsmål ved om det skal være et statlig selskaps oppgave å drive slik virksomhet.
– Man skal være varsom med å kritisere offentlige selskap for å tjene for mye penger, men det er vanskelig skjønne hvordan det går an å tjene over ti milliarder i dette markedet, uten å ta betydelig risiko. At sjenerøse bonusordninger uten nedside bidrar til økt risikotagning er velkjent innen økonomifaget. Det overrasker meg om disse svingningene er innenfor forvalternes risikobudsjett, sier Sirnes.
Statkraft endret innretningen på bonusordningen med virkning fra årsskiftet, ettersom bonussystemet i fjor «utilsiktet» ga det styreleder Thorhild Widvey kaller «umusikalsk høye» utbetalinger.
Sirnes mener styret og ledelsen burde handlet lenge før. Han peker på at resultatene svinger mye fra år til år og at Statkraft-sjefen selv var overrasket over resultatet, noe Sirnes mener tyder på at det er veddemål inne i bildet.
– Jeg synes det er veldig oppsiktsvekkende. Man blir sittende med en oppfatning av at Statkraft ikke har hatt kontroll og at ledelsen og styret ikke har hatt oversikt.
Realiteten en helt annen
Professor emeritus ved NHH, Thore Johnsen, er helt uenig med Sirnes i at Statkraft har noe å unnskylde. Johnsen åpner forsvaret av bonusene med å påpeke at Statkraft bidro med flere titall milliarder kroner i skatt og utbytte i fjor.
– Samtidig er det ikke til å komme bort ifra at det er uheldig at disse enorme bonusene kom i en periode hvor folk er opprørte på grunn av høye strømpriser. Her ser det ved første øyekast ut som spekulantene i Statkraft har spekulert opp prisen, og at de attpåtil har fått flere milliarder i bonus for å gjøre det. Realiteten er selvfølgelig en helt annen.
Flere har påpekt at Statkrafts markedsdivisjon tapte 4,3 milliarder kroner i 2021. Johnsen mener dette er misvisende og «populistisk», ettersom tapet kan forklares med at Statkraft har prissikret deler av kraftproduksjonen. Når spotprisen er høyere enn kontraktsprisen Statkraft har inngått, må det statlige kraftselskapet kostnadsføre et tap i sitt regnskap.
Sikringsporteføljene fikk et regnskapsmessig overskudd på 400.000 kroner i 2022 og et tap på 5,4 milliarder kroner i 2021.
I segmentet «Trading & Originations» fikk Statkraft et overskudd på 10,8 milliarder kroner i 2022 og 2,4 milliarder kroner i 2021, påpeker Johnsen og viser til notene i den ferske årsrapporten. Mye av profitten skapte Statkraft ved å kjøpe kraft fra en aktør og selge videre til en annen, i tillegg til vanlig trading.
– En spekulant som tjener penger er en god spekulant for samfunnet. Forvalterne bidrar også til å jevne ut prisene i markedet, så uten dem ville det sett mye verre ut i det europeiske kraftmarkedet. Jeg tør ikke engang å tenke på hvordan det ville vært. Da kunne vi hatt jevnt høye priser inn i evigheten, sier Johnsen.
Johnsen mener det ikke er noen selvfølge at offentligheten skal ha innsyn i innretningen på bonusordningen, hverken slik den var i fjor eller slik den er nå.
– Jeg ser ikke at det skulle hatt noen interesse. For å tiltrekke oss de beste traderne må vi premiere gode resultater, selv om de delvis skyldes flaks. Bonusavtalene er del av en kontrakt, og det er når det virkelig smeller at disse traderne kan gjøre noe for selskapet og oss som forbrukere. Selv om folk føler noe annet, er det nettopp da de fortjener det.
– Hvorfor ikke betale ut fem, seks milliarder i bonus da?
– Det bør alltid være et tak på en bonusordning slik at man begrenser risikoen, men det var ingen som forutså fjorårets ekstreme situasjon. Det hadde heller ikke ledelsen i Statkraft tatt høyde for, noe den ikke kan lastes for.
– Statkraft skylder samfunnet
Investor, råvaretrader og tidligere hedgefondforvalter Peter Warren mener det er opplagt at Statkraft bør gi innsyn i bonusordningen. Warren viser til at fondsforetak er lovpålagt å opplyse investorer om innretningen på honorarordninger, og at det er «en selvfølge» å opplyse investorene om hvordan bonusene fordeles innad.
– Det er aldri et problem, for man har jo en interesse av å forsikre investorene om at ordningen er gjennomtenkt. I dette tilfellet sitter vi som investorer, altså norske skattebetalere, og har null peiling. Jo lenger Statkraft holder tett, desto mer mistenker man at det er noe som ikke tåler dagens lys. Har styret og administrasjon gjort seg fullstendig bort her?
Warren understreker samtidig at han mener størrelsen på bonusene fint kan forsvares, dersom resultatene skyldes forvalternes dyktighet.
– Jeg har ikke grunnlag for å vurdere det, men jeg mener Statkraft skylder samfunnet å dokumentere ordningen. Først da kan vi virkelig analysere og gjøre en faglig vurdering på hvor mye risiko som er tatt i forhold til den avkastningen som er levert. Statkraft bør ha all interesse i at skattebetalerne føler seg komfortable med det som foregår i en statseid bedrift.
Warren er spent på hva næringsminister Jan Christian Vestre vil foreta seg, ettersom næringsministeren i fjor sommer kastet hele styret i det statlige investeringsselskapet Argentum på grunn av en mangeårig, lukrativ bonusordning for de ledende ansatte.
– Argentum blir jo bare en dråpe i havet sammenlignet med dette, men det er der Vestre har lagt listen. Hva gjør han nå?
Næringsministerens kommunikasjonssjef Camilla Pettersen skriver at Vestre først vil svare SVs Lars Haltbrekken, som har sendt et skriftlig spørsmål om hva næringsministeren gjør for å få slutt på de enorme bonusutbetalingene.
– Konkurransedyktig
Statkraft er forelagt kritikken i denne saken. Toppsjef Christian Rynning-Tønnesen skriver i en epost at det ikke er vanlig å offentliggjøre betingelsene det enkelte selskap har.
– Statkraft ønsker av konkurranse- og personvernmessige hensyn ikke å gå i detalj på ordningene. Statkrafts policy er å ha konkurransedyktige, men ikke ledende lønnsordninger.
Han skriver at Statkraft har et omfattende system for risikostyring, der risikoen er spredt og traderne har tydelige mandater.
– Dette følges opp og kontrolleres hver dag, i tillegg til at ledelsen og styret oppdateres jevnlig. Vi har ikke vært bekymret for risikoen i denne virksomheten, men ble overrasket over hvor høy inntjeningen er blitt, skriver han.
– Som resultat av den høye inntjeningen ble bonusene utilsiktet høye. Ledelsen og styret endret derfor ordningen ved første mulighet, som var fra 1. januar 2023, men erkjenner at ordningen burde vært endret et år tidligere for å ta høyde for en slik utvikling.
Rynning-Tønnesen viser til at Statkraft sto støtt gjennom energikrisen, og at færre aktive aktører i markedet ga flere og større muligheter til å skape verdi enn normalt.
– En stor del av virksomheten er å kjøpe kraft fra en aktør og selge den videre til en annen aktør for den samme tidsperioden, og prisdifferansen utgjør fortjenesten. Denne type transaksjoner har begrenset risiko.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.