Olje- og oljeserviceselskaper har vært gjennom en seks år lang slankekur, etter at oljeprisen falt kraftig i 2014.
Vårens koronakrise og oljepriskrig sendte oljeprisen under 20 dollar fatet og store deler av oljeservicenæringen ned i mørket.
Selv om oljeprisen er tilbake over 40 dollar fatet, ligger fortsatt store deler av oljeservice-næringen med brukket rygg og svært dystre utsikter.
I tillegg har mange av selskapene i bransjen ikke hatt finansene i orden.
Rigganalytiker Lukas Daul i meglerhuset ABG Sundal Collier mener det ikke er plass til alle riggselskapene og at det er opp til kreditorene å bestemme hvem som skal overleve.
Spår tre riggselskaper
Daul har regnet på verdens børsnoterte riggselskapers gjeld og markedsverdi.
– De børsnoterte riggselskapene har 37 milliarder dollar (348 milliarder kroner) i rentebærende gjeld. De har 2,3 milliarder dollar (22 milliarder kroner) i markedsverdi. Da vet du at det er noe som er gærent, ikke sant. Da må bankene ta noen brutale avgjørelser, sier han.
– På et eller annet tidspunkt sier bankene at nei vi gidder ikke å støtte disse selskapene. Vi vil at disse riggene skal eies av noen andre, av en større enhet. Bankene kommer til å si at det nytter ikke å ha 14 små riggselskaper, vi vil ha tre store. Det er det jeg tror kommer til å skje, sier Daul.
– Synes ikke å være i stand
Flere har vært kritiske til bankenes rolle i oljeservice-næringen. Milliardær og oljeservice-gründer Kristian Siem har påpekt at det i praksis er bankene som eier eksempelvis hele flåten av forsyningsskip til oljeselskapene. Han mener bankene burde drive gjennom en sammenslåing i bransjen.
– Bankene synes ikke å være i stand til å ta de nødvendige beslutninger eller proaktivt fremarbeide løsninger med eller uten eierne. Bankfunksjonærer fokuserer på ett lån av gangen ut ifra det kortsiktige bildet, skrev Siem i et leserinnlegg i DN i begynnelsen av mars.
Når oljeselskapene må gjøre drastiske kostnadskutt, går dette igjen utover selskapene som leverer varer, tjenester, boreutstyr og fartøyer til oljeselskapene, som riggselskaper og såkalte forsyningsskip, offshore service veksels (OSV), der Norge er spesielt store.
Flere norske næringslivsledere har store verdier i disse bransjene, som John Fredriksen, Kristian Siem, Kjell Inge Røkke og Tor Olav Trøim.
– Pleier ikke å ta en rolle
Ellen Stenseth leder Nordeas kredittorganisasjon i Norge. Det betyr at hun er involvert i de siste beslutningene på hvem som får lån og er diskusjonspartner på håndteringen av hele Nordeas bedriftsportefølje i Norge.
Knut Røssevold er nestkommanderende i den avdelingen. Stenseth og Røssevold avviser at Nordea tar den type grep Siem og Daul etterspør.
– I utgangspunktet tenker jeg at vi som bank skal være forsiktige med å ta tak i det. Det går utover vår rolle som bank og långiver. Vi har én til én dialog med kundene våre og pleier ikke å ta en rolle i en sånn situasjon, sier Stenseth.
Hun forteller at banken selvfølgelig gjør vurderinger av bransjer før det gir lån til enkeltselskaper, vurderer bankens risiko knyttet til en bransje og har løpende dialog med kundene om hvordan ulike bransjer utvikler seg og erfaringsutveksling rundt dette, men at det ikke bidrar til bransje-konsolideringer eller sammenslåinger mellom selskaper.
– Nei, vi er ikke noen drivere i noe sånt, istemmer Røssevold.
– Er det ikke rasjonelt for kreditorer å få ryddet opp i bransjer med store utfordringer?
– Vi kan ikke det. Vi har kunderelasjoner én til én, sier Røssevold.
– Hvem andre skal gjøre det hvis ikke dere gjør det?
– Bransjen selv og selskapene. Og det er det du ser i en del konsolideringer, at bransjen selv gjør det. Aktørene snakker med hverandre. Det kan også komme aktører utenfra bransjen for å tenke konsolidering og kjøpe opp og slå sammen, sånt eksisterer, sier Røssevold.
– Driver ikke regulering
Tore Medhus er konserndirektør og ansvarlig for bedriftsmarkedet i Rogalands-banken Sparebank 1 SR-Bank. Også han avviser Siems og Dauls utspill.
– Vi sitter ikke og gjør en vurdering av hvilke selskaper i en bransje som skal overleve. Vi ser på sunne og gode selskaper og ser på å lage robuste løsninger for alle selskaper. Så vi driver ikke en slags regulering og sier hvilke skal overleve og hvilke skal ikke overleve. Det er ikke vår jobb. Vi må sørge for å stille krav til det enkelte selskap og så er det forutsetningene i markedet som gjør om de lykkes eller ikke, sier Medhus.
– Vi sitter ikke med en liste og sier at nå er det for mange i en bransje og vi vil ha ut de. Det er ikke vår oppgave, legger han til.
– Utvikler seg negativt
Medhus har mye erfaring med bransjer i motvind. Han er også ansvarlig for bankens avdeling for såkalte spesialengasjementer, det betyr selskaper som er nært brudd med lånebetingelsene eller av andre finansielle grunner trenger spesiell oppfølging fra banken for å overleve.
– Vanligvis er syklusen sånn at vi tar inn kunder vi har tro på når vi tar de inn, og så utvikler ting seg gjerne negativt litt gradvis og så vil vi da sammen med kunden komme inn i prosesser som handler om restrukturering der vi ser på alternative løsninger, sier Medhus.
Virkemidlene banken har overfor problem-kundene kan være å komme inn med mer penger, konvertere gjeld til egenkapital slik at banken får en del av oppsiden hvis selskapet kommer seg gjennom krisen, eller gi selskapet midlertidige lettelser i vilkår, avdrag eller andre lånebetingelser.
– Vi har en stor virkemiddel-katalog, helt til prinsippet å overdra hele selskaper, sier Medhus.
– Ikke for å skremme
De mest kjente kundene SR-Bank de siste 20 årene har gått inn på eiersiden hos grunnet brudd på lånebetingelser er oppdrettsgiganten Pan Fish og bolig-, bygg- og anleggs-selskapet Waldegruppen.
– Vi skremmer ikke kundene med at banken kan overta selskapet ditt, det er bare et av mange alternativ for å sikre at våre folk har tilstrekkelige virkemidler til å gjøre en best mulig jobb for banken og om mulig sikre arbeidsplasser, sier Medhus.
– De går ikke inn i en prosess med en kunde med frykt. Du må aldri gå inn i en forhandling med utgangspunkt i at du er redd eller frykter konsekvensene av det, legger han til.
Det siste banken ønsker er å eie og drifte selskaper selv, ifølge Medhus.
– Det er viktig å ikke bidra til å lage zombie-selskaper som ikke har livets rett, sier Medhus.
– Hva gjør dere med selskapene dere vurderer som ikke livskraftige?
– Der er det strukturer i samfunnet, type konkurs eller andre virkemidler som kommer inn. Det er en del av bankens rolle og ikke minst kapitalismens natur at selskaper som ikke er levedyktige faktisk skal legges ned. Så det ser vi også, sier Medhus.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.