Mangemilliardæren og investor Trond Mohn (75) har gjennom en årrekke vært en av landets største valutaaktører, og hans bevegelser skal etter sigende være i stand til å flytte markedet.

Teften gjorde blant annet at bergenseren i perioden 2001–2014 hadde over fem milliarder kroner i rene valutagevinster. Men valutamarkedet er beheftet med høy risiko.

«Frank Shorter»

Risikoviljen har i finanskretser gitt Mohn tilnavnet «Frank Shorter», etter sportsmerket, som spiller på familievirksomheten og pumpeprodusenten Frank Mohn, og shorting, der man vedder på kursfall.

– Valutamarkedet er relativt stabilt, men er hele tiden i bevegelse. Har man investert store beløp, blir det store tap selv med begrensede svingninger, har NHH-professor Frøystein Gjesdal tidligere uttalt til DN.

Fjorårets regnskaper for Mohns investeringsselskap Meteva viser også tydelig at risiko og avkastning går hånd i hånd.

Milliardtap

Ifølge notene til regnskapene for Meteva-konsernet hadde investoren realiserte og ikke-realiserte valutatap på 2,5 milliarder kroner ved årsskiftet. Det er samtidig stilt sikkerhet for posisjonene gjennom bankinnskudd på rundt 3,2 milliarder kroner, ifølge selskapet.

«Ved utgangen av året er det bokført urealisert tap på kontrakter på 1692,8 millioner kroner», heter det.

I tillegg er det resultatført et realisert tap på valutaforretninger på 795,5 millioner kroner. Mohn selv er ordknapp, konfrontert med tapene.

«460 millioner i gaver», skriver han i en sms til DN, og avslutter med en «tommel opp».

Valutatradingen lå tidligere i datterselskapet Wimoh Finans, som nå er tatt inn i datterselskapet Wimoh as.

Meteva-konsernet fikk et tap før skatt på 313 millioner kroner i fjor, blant annet tynget av et underskudd på nærmere 780 millioner kroner i Wimoh.

Av notene fremgår det også at Meteva as har inngått valutakontrakter for sikring av investeringer i annen valuta på omkring 1,3 milliarder dollar.

Kontrakter for 82,8 millioner dollar forfaller mellom januar og februar 2019, mens kontrakter for 793,1 millioner svenske kroner forfaller i februar.

Aksjehopp

Mohns bokførte investeringer i aksjer og aksjefond økte med 360 millioner kroner i 2018, målt mot anskaffelsesverdi. Investeringene i obligasjonsgjeld utviklet seg i motsatt retning, med et regnskapstap på 33 millioner kroner.

Aksjeinvesteringene var imidlertid betydelig ned fra foregående år, der Mohn investerte for under 600 millioner kroner i løpet av året, mot 3,1 milliarder kroner i 2017.

Investeringene i obligasjoner på rundt 124 millioner kroner er også kun en brøkdel sammenlignet med foregående år (829).

Gir bort halv milliard

Mohn fortsetter å dele ut rundhåndet av midlene som familiearven og livsverket ble ham til del da pumpeprodusenten Framo ble solgt til svensk-sveitsiske Alfa Laval for 13 milliarder kroner i 2014.

For 2018 beløper gavmildheten seg til 465 millioner kroner, opp fra 153 millioner kroner året før, ifølge regnskapet til Meteva as.

Der fremgår det også at Mohn tar seg råd til et utbytte på 400 millioner kroner, ned fra 600 millioner kroner foregående år.

Men, det er nok å ta av.

Nær 6,9 milliarder kroner, om man ser på egenkapitalen i konsernet. Det skulle rekke til minst 14 år til, skulle Mohn velge å opprettholde størrelsen på gavesekken.

«Egenkapitalen, i konsernet, ved utgangen av året var kr 6881 millioner kroner, sammenlignet med kr 8036,7 millioner kroner forrige år. Største endring kommer som følge av tilleggsutbytter og gaver», skriver Mohn i årsberetningen for 2018.

Generasjonsskifte

Mohn gjennomførte i 2017 et generasjonsskifte der døtrene Christine Mohn Furre (48) og Louise Mohn (44) for første gang mottok store summer. I alt overtok de verdier for to milliarder kroner.

Fra før har sønnen Frederik Wilhelm Mohn (42) fått fire milliarder kroner, som han iherdig har pløyet inn i nye investeringer. Den absolutt største er riggselskapet Songa Offshore, som i 2017 ble slukt at den amerikanske riggkjempen Transocean, der Frederik Mohn i dag er største aksjonær.

Ifølge Trond Mohns tidligere uttalelser var det egentlig meningen at sønnen skulle arve hele familiebedriften: oljeservicekonsernet Frank Mohn as (Framo).

– Det er et stort ansvar å ta over en familiebedrift. Som forelder handler det også om å få de som ikke er blitt eiere til å innse at alt har sin pris, sa han til DN i 2011.

Siden endret han syn og solgte altså familiebedriften mot sønnens vilje i 2014.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.