Bergensbaserte Eiendomskreditt, som samarbeider om eiendomslån med et 60-talls småbanker, har denne uken utstedt en hybridobligasjon på 40 millioner kroner. Medregnet en kraftig oppgang i referanserenten Nibor siden den forrige fondsobligasjonen ble utstedt i 2018, må Eiendomskreditt nå betale det dobbelte i rente på denne kapitalen.
Investorene krever høyere rente som følge av uroen i bankmarkedet de siste to ukene, og har skrudd opp rentepåslaget fra 3,55 til 4,85 prosent, fremkommer av en børsmelding. DN får opplyst at det ikke inngår noen rentebytteavtaler i disse papirene, slik at det er renten ved inngåelse av avtalen som gjelder.
Referanserenten Nibor tre måneder har siden mai 2018 steget fra én til 3,7 prosent.
Dermed øker totalrenten for Eiendomskreditt fra omkring 4,5 prosent den gangen, til nå nesten ni prosent.
Alt i obligasjoner
Eiendomskreditt samarbeider med de 68 bankene som er deleiere i foretaket, deriblant Flekkefjord Sparebank, Pareto Bank, Sandnes Sparebank og Sparebanken Sogn og Fjordane. De to største eierne er imidlertid Rieber-familien og Trond Mohn, med aksjeposter på 30 prosent hver.
Bankene kan fungere som distribusjonskanal for Eiendomskreditts finansiering av næringseiendom, eller de samarbeider om finansiering av prosjekter.
Eiendomskreditt må ha en egen soliditet for å få myndigheters godkjennelse, og aksept fra investorene i finansmarkedet, for å få lånt inn de omkring seks milliardene som gikk til eiendomsfinansiering ved nyttår.
Inngår i soliditeten
Grunnmuren i soliditeten består av ren egenkapital, deretter følger to lag med innlånt hybridkapital. Slike obligasjoner er blant annet evigvarende, samt at de stiller først i rekken av kreditorer, om Eiendomskreditt må ta tap. Her inngår fondsobligasjoner, som Eiendomskreditt nå har utstedt denne uken.
De norske fondsobligasjonene tilsvarer kapitalklassen additional tier 1 (AT1), som også er det instrumentet det ble mye bråk rundt da Credit Suisse falt. I Credit Suisse ble eierne av AT1-papirer nullet ut av sveitsiske myndigheter, da UBS tok over Credit Suisse, mens Credit Suisse-aksjonærene fikk begrenset tap.
Vendingen strider med normer og praksis i finansmarkedene, da regelboken sier at aksjonærer må ta tap før kreditorer rammes. Europeiske myndigheter var raskt på banen og understreket at normal praksis fortsatt skal gjelde i Europa, men Eiendomskreditt er ikke alene om å nå måtte betale en høyere rente på fondsobligasjoner.
Tirsdag børsmeldte Kvinesdal Sparebank og Landkreditt Bank om utstedelse av ny hybridkapital. Også denne var rammet av svingningene i finansmarkedene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.