– Vi hadde for lite penger, og det var for dyrt å drive.

Slik forklarer Lars Eyolf Kvamsø de siste årene i Conscendo Asset Management, valutainvesteringsselskapet han var med på å starte tilbake i 2006. Gjennom flere år knuste Kvamsø og hans tidligere forretningspartner Erik Garberg Børsen og lot det regne millioner over kundene.

Garberg sluttet i 2015 og siden har valutaselskapet ifølge Kvamsø nærmest vært et privat investeringsselskap. For syv år siden, i 2012, hadde Conscendo en forvaltningskapital på 336 millioner kroner. I 2017 falt det til 66 millioner kroner og i fjor var alt borte.

Det ferske regnskapet for 2018 viser at egenkapitalen krympet til under en million kroner. Nå har Kvamsø & Co kastet inn håndkleet.

– Verden går videre. I dag nytter det ikke å forvalte noe hvis du ikke har minst én milliard kroner under forvaltning fordi kostnadene er blitt så høye, sier Kvamsø, som blant annet peker på compliance, altså den avdelingen som sørger for at butikken drives redelig.

– Men vi hadde en avkastning på 268 prosent de årene vi holdt på og vi har aldri gått i minus, sier han.

De siste årene falt imidlertid avkastningen betraktelig, blant annet som følge av flere år med en svak kronekurs der valutaduoen spekulerte i en sterkere krone. Og sakte, men sikkert trakk investorene pengene sine ut.

Felt av kronen

Da valutaduoen startet opp i 2006 satt pengene løst hos investorene. Svingningene i markedet var lave og de to forvalterne klinte til med høy risiko. Det bar umiddelbart frukt. I rekordåret 2007 leverte de en avkastning på 36 prosent.

De første seks årene tjente Kvamsø og Garberg selv 60 millioner kroner gjennom forvaltningshonorarer og utbytter.

– Markedet har forandret seg etter finanskrisen. Det svinger veldig mye mer. Vi er preget av at vi tok mye mindre risiko fordi markedet i våre øyne var mye mindre forutsigbart, sier Kvamsø.

Den lille risikoen som var igjen ble blant annet tatt i et veddemål om at norske kroner ville stige. Det slo helt feil.

Det siste året har man måtte betale i snitt vel over 9,50 kroner for en euro, som historisk sett er meget dyrt. Nå koster en euro over ti norske kroner, mens en dollar koster tett på ni kroner.

– Det er det klart at vi ikke har klart å forutse, sier Kvamsø.

Han forklarer at norsk økonomi har gjort det bedre enn man trodde etter at oljeprisen nådde sin bunn i 2015. Siden har oljeprisen steget, norsk økonomi gått bra, aksjemarkedene har nådd nye topper og risikoen vært lav. Etter læreboken burde det tilsvare en høyere krone.

Likevel minnes Kvamsø august i fjor da euro mot norske kroner plutselig svekket seg fra 9,40 til 9,80 kroner på noen få dager.

– Sånne ting kan du ikke forsvare deg mot, sier han.

Lotto?

Kvamsø og hans kolleger er ikke de eneste som prøver å oppnå gevinster ved å spekulere i valuta. Investor og milliardær Trond Mohn tapte i fjor 2,5 milliarder kroner på realiserte og urealiserte valutaposisjoner.

Millioner av aktører, både profesjonelle og mindre profesjonelle, spekulerer i valuta – gjerne på råd fra økonomer og analytikere. I et innslag i Dagsrevyen forrige uke sa Espen Henriksen, førsteamanuensis ved institutt for finans på BI, at sjeføkonomer kan forutse kronekurs med like stor presisjon som en person som stikker hånden ned i en krukke med 500 sorte baller og 501 røde baller i håp om å trekke en rød ball.

– Ser man et år frem i tid er det omtrent 50 prosent sannsynlighet for at kronen vil være sterkere enn i dag og 50 prosent sannsynlighet for at den vil være svakere enn i dag, sa han.

Lars Eyolf Kvamsø er ikke helt enig. En profesjonell valutatrader stiller sterkere.

– Folk hadde ikke drevet med dette hvis det ikke ga noen mening. Jeg har hele mitt yrkesaktive liv vært i valuta, så jeg kjenner fallgruvene, sier han.

Nå som Conscendo er lagt ned, har Kvamsø (57) bestemt seg for å holde på med egne investeringer fremfor å forvalte andres penger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.