Saken oppdateres.
Regjeringen utsetter iverksettelsen av den omdiskuterte grunnrenteskatten på vindkraft, opplyses det i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett torsdag morgen.
Forslag til grunnrenteskatt på landbasert vindkraft ble sendt på høring 16. desember 2022, med frist 15. mars 2023. I høringsnotatet ble det i utgangspunktet lagt opp til at grunnrenteskatten skulle få virkning fra 2023, men det ble også uttalt at virkningstidspunktet ville vurderes nærmere.
«Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at innføring ikke bør skje med virkning fra 2023», heter det i pressemeldingen fra regjeringen.
Regjeringen tar nå sikte på å fremme forslag om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft for Stortinget i løpet av høstsesjonen 2023, med virkning fra inntektsåret 2024.
Prematurt
– Utsettelsen er utelukkende positiv. Den kan tyde på at regjeringen har innsett at den massive skatteskjerpelsen var et prematurt forslag, og at det ikke finnes noe grunnlag for grunnrenteskatt på vindkraft. Avkastningen er for lav i store deler av bransjen. Det sier Tord Lien, konserndirektør i Aneo, som er blant de største vindkrafteierne i Norge, primært i Trøndelag.
Den tidligere olje- og energiministeren fra Frp har vært blant de fremste til å kjempe imot regjeringens varslede vindkraftskatt, som ville tredoblet skatten om den var blitt innført. Budskapet fra næringen har vært at skatten vil hindre ny utbygging av kraft, gi høyere kraftpriser og skremme bort utenlandske investorer.
– Regjeringen ønsker en kraftig utbygging av vindkraft. Da er man nødt til å gjøre det lønnsomt å finansiere. Kommunene, som eier storparten av kraften her til lands, kommer ikke til å prioritere bort skole og eldreomsorg til fordel for vindkraft. Da er man avhengig av private investorer. Hvis vi har et skattesystem som er mye skarpere enn våre naboer, vil ikke den private kapitalen komme.
Lien håper nå at utsettelsen vil sørge for et bedre faktagrunnlag, og at man unngår den hastebehandling som regjeringen la opp til i fjor høst.
– Da kan det bli et bedre grunnlag for et bredt kompromiss i Stortinget. Det er næringen og alle andre tjent med.
– Står til stryk
I likhet med grunnrenteskatten på havbruk er grunnrenteskatten på vindkraft blitt heftig omdiskutert. Skatten har møtt motstand fra både bransjen selv, industrien, investorer og advokater.
Verdens største forvalter, Blackrock, har for eksempel sagt at regjeringens nye skatt på vindkraft kan gi alvorlige konsekvenser for investorenes tillit til Norge. Samtidig har fire advokater fra konkurrerende firmaer har slått seg sammen i kamp mot innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft.
Nikolai Astrup, energipolitisk talsperson i Høyre, mener det isolert sett er «bra» at grunnrenteskatten nå utsettes, men mener det politiske håndverket «står til stryk».
– Men vi vet jo fremdeles ingenting om hvordan innretningen blir. Det betyr at vindkraftselskapene må leve i uvisshet om hvilke rammevilkår de skal forholde seg til i et halvt år til, sier Astrup.
Han kaller saken en «farse», og mener den politiske risikoen innenfor vindkraft er blitt «en enorm utfordring» for satsing på fornybar energi.
– Det virker ikke som regjeringen tar innover seg hvor mye usikkerhet de har klart å skape, legger han til.
Håper regjeringen tenker seg om
Et av de mest kritiserte momentene i forslaget regjeringen presenterte i september 2022, var at grunnrenteskatt på vindkraft skulle innføres med tilbakevirkende kraft. Det ville gitt helt andre kostnadsbilder enn det eksisterende vindparker er blitt budsjettert for.
– Jeg håper virkelig det er en av de tingene som regjeringen tenker seg om på. Det å innføre en skatt med tilbakevirkende kraft er noe man bare gjør i land vi normalt ikke liker å sammenligne oss med, sier Åslaug Haga, administrerende direktør i interesseorganisasjonen Fornybar Norge.
– Med det foreslåtte opplegget kunne vi risikert at eksisterende vindkraftverk ville gått konkurs, som ville vært katastrofe for industri med lange kraftkontrakter, legger hun til.
Sammen med forslaget om grunnrenteskatten på vindkraft ble det i budsjett for 2023 vedtatt økning av produksjonsavgiften for vindkraft til 2 øre per kWh fra 1. januar 2023. Denne avgiftsøkningen påvirkes ikke av utsettelsen for grunnrenteskatten, og vertskommunene vil dermed få økte inntekter som planlagt.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig del av verdier skapt fra våre felles naturressurser.
– Samtidig må vi vurdere høringsinnspill og lovregler nøye før et forslag kan fremmes for Stortinget, sier finansminister Vedum.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.