Amerikanske aksjer snudde kraftig onsdag kveld norsk tid, etter at den amerikanske sentralbanken (Fed) kom med en omdreining i sin pengepolitikk, der den varslet tre rentehevinger neste år for å få bukt med galopperende inflasjon.

Slik så det ut ved stengetid for de ledende indeksene:

  • Industritunge Dow Jones steg 1,08 prosent
  • Teknologiindeksen Nasdaq steg 2,15 prosent
  • Samleindeksen S&P 500 steg 1,63 prosent

Apple, verdens største selskap målt i markedsverdi, steg nær tre prosent. Amazon-aksjen steg 2,5 prosent, mens Microsoft-aksjen steg nær to prosent.

– Markedene har fortsatt tillit til at den amerikanske sentralbanken skal klare å navigere en myk landing i økonomien og at både økonomien og finansmarkedene vil være i stand til å absorbere de renteøkningen som kan komme. Nedtrappingen har vært varslet over lang tid, og kommunisert på en tilstrekkelig måte, sier sjefstrateg i Formuesforvaltning, Christian Lie.

Elisabeth Holvik i Sparebank 1 mener en årsak kan være at markedet venter at anslagene vil bli endret neste år.

– En grunn til at markedet ikke er så bekymret for de kraftige signalene, er at president Joe Biden skal oppnevne tre nye styremedlemmer i pengekomiteen relativt raskt, og da er det ventet at han vil oppnevne medlemmer som vil være forsiktige med å heve rentene, sier Holvik.

Større kutt

Fed har besluttet å kutte 30 milliarder dollar av de månedlige støttekjøpene i måneden fremover, som betyr at støttekjøpene kan være helt utfaset i mars, mot midten av 2022 tidligere. Det gir handlingsrom til å øke styringsrenten fra null.

Median-estimatet blant medlemmene i Feds pengepolitiske komité, er nå tre renteøkninger i 2022 og tre i 2023, kommer det frem i de økonomiske prognosene som banken publiserer samtidig som rentebeslutningen sin.

re renteøkninger neste år er mer enn de to som økonomene i gjennomsnitt så for seg i forkant av offentliggjøringen, og langt over den forrige rentebanen komiteen la for dagen i september.

– Det er vel en aldri så liten haukete overraskelse, sier Lie, og bruker uttrykket som beskriver strammere pengepolitikk.

Sjeføkonom Holvik i Sparebank 1 lot sier følgende:

– Det er en ganske kraftig justering av anslagene.

Klarere om inflasjon

Fed-sjef Jerome Powell insisterte lenge på at den sterke inflasjonen i USA de siste månedene er et forbigående fenomen, men signaliserte nylig at han hadde endret syn. I onsdagens pressemelding peker Fed nå klart på inflasjonen som årsaken til omdreiningen i pengepolitikken.

«Ubalansen i tilbud og etterspørsel knyttet til pandemien og gjenåpningen av økonomien har fortsatt å bidra til høye inflasjonsnivåer,» skriver Fed i pressemeldingen. «I lys av inflasjonsutviklingen og den ytterligere bedringen i arbeidsmarkedet, har komiteen bestemt å redusere det månedlige tempoet i sine netto aktivakjøp.»

Lie i Formuesforvaltning mener inflasjonsutviklingen fortsatt er det store spørsmålet. Med omikronvarianten og kraftig smittevekst skal det lite til for at flaskehalsene på tilbudssiden i økonomien vedvarer, påpeker han, og sier det kan føre til vedvarende høye produsent- og konsumpriser.

– Det kan bli en utfordring dersom man i finansmarkedene får en følelse av at inflasjonen skal stige mer eller holde seg høy lenger enn Fed har tatt utgangspunkt i. Dersom Fed må stramme inn ytterligere, er det ikke sikkert at finansmarkedene vil tåle det like godt. Historisk har aksjemarkedet normalt håndtert starten på en rentehevingssyklus ganske bra, men smertegrensen nås dersom markedsaktørene oppfatter at pengepolitikken er i ferd med å bli så innstrammende at den vil kvele konjunkturoppgangen, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.