Etter tunge fall den siste uken, har de europeiske børsene fått en kraftig rekyl onsdag, med over seks prosent oppgang for DAX-indeksen ved Frankfurt-Børsen og det samme for CAC40-indeksen i Paris. Den brede Stoxx 600-indeksen stiger nær fire prosent.

Den europeiske oppturen spredde seg til de amerikanske børsene, der alle de ledende indeksene er opp i dag.

  • Industritunge Dow Jones, som består av 30 håndplukkede antatt viktige aksjer, steg 2 prosent.
  • Nasdaq Composite, som domineres av teknologiselskaper, steg 3,59 prosent.
  • Samleindeksen S&P 500, som består av 500 av de største børsnoterte selskapene i USA, steg 2,57 prosent.

– Volatiliteten er fortsatt ekstrem, men det virker som om stemningen er litt bedre akkurat nå. Markedsaktørene leter alltid etter muligheter med lykt og lupe. Oppgangen kan skyldes fravær av militær eskalering, forventninger om en omfattende tiltakspakke på energiområdet fra EU og økt sannsynlighet for at ECB venter med planlagte pengepolitiske innstramninger, sier sjefstrateg i Formue, Christian Lie.

I spotmarkedet omsettes nordsjøoljen brent nå for 121 dollar fatet, etter å ha vært oppe på 132 dollar i morgentimene. Prisen på europeisk naturgass for levering i april er sterkt fallende onsdag, men fortsatt på skyhøye nivåer og preget av ekstrem volatilitet.

Nøkkelkontrakten på amerikansk lettolje (WTI) faller nærmere tre prosent til 121 dollar fatet. Prisen på hvete faller fem prosent, men er i likhet med de fleste andre råvarer fortsatt mange titall prosent dyrere enn før krigen.

«Aksjemarkedet fortsetter å ta signaler fra endringer i råvarepriser, nærmere bestemt oljeprisen», sier Kathy Bostjancic, sjeføkonom i Oxford Economics, til CNBC.

Embargo

USA innførte tirsdag en full embargo på russisk olje, gass og andre energikilder. Utenriksminister Anthony Blinken annonserte i helgen at USA var i «aktive diskusjoner» med europeiske partnere om å innføre en koordinert embargo, men europeiske land har ikke sluttet seg til. Russland eksporterer rundt 60 prosent av oljen og 80 prosent av gassen sin til EU, og rundt åtte prosent av oljen til USA. Gasseksporten til USA er minimal.

– USA er ikke like viktig for Russland i så måte ettersom USA kun importerer rundt 400.000 fat per dag derfra, men det er fortsatt en fare for at energimarkedene kan stramme seg ytterligere til. Særlig hvis EU og andre land følger i USA sitt fotspor, krigen gir skader på energirelatert infrastruktur eller Russland selv stenger kranene.

Russlands visestatsminister Aleksander Novak truet mandag kveld med å strupe gasstilførselen gjennom den viktige Nord Stream 1-rørledningen som går til Europa. Det foreligger ingen konkrete planer om det, men Novak sa at Russland følte seg presset i den retningen som følge av sanksjonene fra Vesten.

Storbritannias energiminister uttalte tirsdag at landet vil fase ut russisk oljeimport i år, mens EU har lagt en plan for å redusere behovet for russisk gass med to tredjedeler innen året er omme.

– Pest eller kolera

Markedsaktørene fortsetter å følge energi- og råvareprisene med argusøyne. Inflasjonstall i USA for februar måned er ventet til 7,8 prosent, det høyeste nivået på 41 år. Samtidig er det en risiko for at krigen i Ukraina fører til lavere økonomisk vekst. Det skaper hodebry for sentralbankene.

– Sentralbankene kan bli nødt til å velge mellom pest eller kolera. Vedvarende inflasjonspress via råvaremarkedene, sammen med stramme arbeidsmarkeder, vil kunne trekke lønnsveksten opp. Da må sentralbankene velge om de skal stramme til for å få bukt med inflasjonen, og derigjennom risikere å stramme til i en situasjon der økonomien er under press fra prisoppgang og avtagende kjøpekraft, eller de kan velge å se an situasjonen og risikere at inflasjonen kommer ut av kontroll, sier Christian Lie.

– Det er utfordrende for sentralbankene, for nesten uansett hva de gjør, så risikerer de å gjøre det som i ettertid vil kunne oppfattes som en pengepolitisk tabbe. Det er grunn til å tro at særlig den europeiske sentralbanken vil vente med å heve rentene nå, inflasjonspresset til tross, sier Lie.

Økende inflasjonsfrykt og noe høyere risikovilje sender renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid, som er ansett som en trygg havn for investorer, opp til 1,91 prosent, mot 1,85 prosent tidligere på dagen. Prisen på obligasjonen og dens rente beveger seg i motsatt retning av hverandre.

– Situasjonen er fortsatt svært usikker, utfallsrommet for finansmarkedene og verdensøkonomien betydelig. Selv om ethvert tegn til løsning på konflikten vil bli møtt med lettelse, kan det heller ikke utelukkes av ting også kan bli verre, sier Lie. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.