Første handelsdag i ny måned så det lenge ut til at to av tre toneangivende indekser skulle bikke rekordnoteringer, før det likevel flatet ut. Ved stengetid så fordelingen slik ut:

  • Dow Jones falt 0,28 til 34.835,12 poeng.
  • S&P 500 falt 0,19 prosent til 4381,11 poeng.
  • Nasdaq Comp steg 0,06 prosent til 14.681,07 poeng.

Samtidig har oljeprisene falt mandag. Oljeprisen indikert ved Brent Spot er ned 2,82 prosent til 73 dollar fatet. Det er ned én dollar fra Wall Street åpnet 16:30 norsk tid.

Harald Magnus Andreassen og Pål Ringholm, henholdsvis sjeføkonom og kredittanalytiker i Sparebank 1 Markets, er samstemte om at «mysteriet» i obligasjonsmarkedet er mer spennende å følge med på, enn aksjemarkedet i USA er mandag.

Samtidig som økonomien tilsynelatende går godt, er renten på amerikansk statsgjeld, ofte kalt tiåringen, nede på 1,2 prosent. På det laveste var renten nede på 1,15 prosent mandag, noe Ringholm omtaler som et «oppsiktsvekkende lavt nivå».

Realrenten er prisen på å låne penger når man kontrollerer for inflasjon.

– Jeg ser ingenting som enkelt forklarer eller tilsier et kraftig fall i realrentene, sier kollega og sjeføkonom Andreassen.

Uklar rentenedgang

Tiåringen omtales gjerne som «verdens viktigste rente» fordi den er en referanse for mange renter, men også andre finansielle størrelser, verden over.

Fordi amerikansk statsgjeld blir sett på som en tilnærmet risikofri investering, vil markedsaktørene kjøpe statsgjeld dersom det er frykt og pessimisme i markedet. Det er ikke tilfellet nå.

Den brede indeksen S&P 500, som viser aksjeverdien til de 500 største selskapene børsnotert i USA, har steget hver måned siden januar. Samtidig har renten falt betydelig siden midten av juli, og er nå på det laveste nivået siden februar.

– Obligasjonsmarkedet er drevet av profesjonelle aktører, mens i aksjemarkedet er det folk flest som er viktigere. Det kan virke som om obligasjonsmarkedet har skjønt noe aksjemarkedet ikke enda har forstått, sier Ringholm.

Verken Ringholm eller Andreassen ser enkle forklaringer på hvorfor realrenten ligger på et så lavt nivå. Andreassen peker på at rentefallet skjer uten noe særlig dramatikk dersom man ser på veksttall i Europa og USA, smitteutviklingen og håndteringen av deltaviruset, meldinger fra sentralbankene eller råvareprisene – som bortsett fra prisen på olje, er på vei oppover.

– Om rentemarkedet tar feil, så skal renten opp til høsten, men det er verdt å merke seg at det er en stor differanse i synet på tilværelsen om du spør garvede rentefolk eller livsglade investorer i aksjemarkedet, sier kollega Ringholm.

Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, skal følge med på særlig to ting utover høsten: rentemarkedet og arbeidsmarkedet i USA.
Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, skal følge med på særlig to ting utover høsten: rentemarkedet og arbeidsmarkedet i USA. (Foto: Eivind Senneset)

Følger med på arbeidsmarkedet

Når det gjelder aksjemarkedet, forteller sjeføkonom Andreassen at han er særlig spent på utviklingen i arbeidsmarkedet i USA fremover.

Andreassen påpeker at det springende punktet for vekst vil være om bedriftene klarer å finne den arbeidskraften de etterspør. På tross av at etterspørselen i arbeidskraft normalt følger arbeidsledighet i landet, er det «supermangel på arbeidskraft» mens ledigheten er høyere enn normalt og sysselsettingen mye lavere enn normalt, påpeker Andreassen.

På toppunktet i april var det 9,3 millioner ledige stillinger i USA, det høyeste antallet noensinne. Samtidig mottar omtrent ni millioner amerikanere ledighetstrygd.

Andreassen tror noe av forklaringen ligger i utformingen av trygdeytelsene, som har kommet både fra sentralt og fra delstatene, og som kan ha gitt amerikanerne for få økonomiske incentiver til å gå tilbake på jobb.

– Det viktigste i august og september blir om vi ser en tsunami med arbeidskraft tilbake til bedriftene når den ekstra føderale ledighetstrygden blir avviklet. Det er det som vil bestemme om økonomien har mer å vokse på, sier Andreassen.

Må sette nytt gjeldstak

Ved utgangen av juli utløp det gamle gjeldstaket i USA, og landet kan derfor risikere å misligholde statsgjelden for første gang, dersom Kongressen ikke blir enige om et nytt tak i løpet av høsten.

Kilder i Det demokratiske partiet sier til CNBC at det er lite trolig de politiske partiene vil slå politisk mynt om landets kredittroverdighet, noe Andreassen også sier er lite sannsynlig gitt tidligere diskusjoner rundt gjeldstaket.

– Det er uansett ikke noen god sak for noen av partiene, for man ser fort hvem som har skylden for at nasjonalparkene må stenge eller at offentlige ytelser ikke blir utbetalt, sier Andreassen.

Fra og med mandag har finansminister Janet Yellen innført tidligere varslede tiltak for å stramme inn økonomien slik at USA ikke misligholder egen statsgjeld. Økonomer sier til CNBC at tiltakene er egnet til å sikre at statskassen kan betale regjeringens regninger uten å utstede ny gjeld i opptil tre måneder. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.