Denne uken viste amerikanske inflasjonstall at prisveksten er på det høyeste nivået på 30 år i USA. Dette sendte de ledende amerikanske aksjeindeksene ned.

Det er økonomiske ringvirkninger av pandemien som forårsaker inflasjonsøkningen – både press på leverandørkjedene og produksjonsproblemer, samt økt kjøpelyst blant forbrukerne, er med på å sende inflasjonen opp.

Nordea-strategene Erik Bruce og Joachim Bernhardsen viser til at den amerikanske sentralbanken (Fed) har advart om at ubalanser i både produkt- og arbeidsmarkedet kan holde inflasjonen høy frem til andre halvdel av neste år.

– Så i noen grad var Fed nok forberedt på et høyt tall. Likevel, tegn på at høy lønnsvekst nå trekker opp prisveksten økte nok bekymringen for at inflasjonen holder seg høy lenger, skriver de i en rapport.

Bruce og Bernhardsen skriver videre at ubalansene etter hvert vil avta. Bedriftene vil øke kapasiteten der den er lav, pandemirelaterte hindringer vil avta og flere vil vende tilbake til arbeidsmarkedet. Men hvor lang tid dette vil ta er høyst usikkert, mener de.

De trekker derimot frem flere lyspunkter: Den første uken i november er første gang siden februar ingen av General Motors sine nordamerikanske fabrikker gikk på redusert kapasitet som følge av chipmangel. Dessuten har råvareprisene vært relativt stabile i det siste, og europeiske gasspriser er kommet ned fra toppen tidlig i oktober.

Men konflikten i Hviterussland skaper bekymring for en ny oppgang. Hviterussland har truet med å kutte gasseksporten til EU dersom unionen vedtar nye sanksjoner.

Biden får skylden for «inflasjonsskatt»

Bruce og Bernhardsen mener aksjemarkedet ikke ser ut til å være betydelig bekymret over inflasjonen.

– Inflasjon har det vært snakket om på Wall Street i lang tid, men nå tyder mye at høy inflasjon også vil få politiske konsekvenser, skriver de i rapporten.

De legger til:

– Selv om det er lenge til mellomvalget er det kanskje på tide å begynne å tenke på de politiske konsekvensene av dagens høye inflasjon. Biden-administrasjonen får skylden for at amerikanere må betale en «inflasjonsskatt» enten det er i dagligvarebutikkene eller ved bensinpumpene. Biden sier at han vil forsøke å få ned inflasjonen, men det er nok begrenset hva han kan få til.

Da inflasjonstallene kom denne uken, forsøkte USA-president Joe Biden å berolige amerikanere.

– Inflasjonen rammer amerikanernes lommebøker, og å snu denne utviklingen er en topprioritet for meg, sa han i en pressemelding

Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i Sparebank1 SR-Bank, skriver i en rapport at selv om sentralbanken i USA fastholder at inflasjonen i hovedsak løftes av midlertidige faktorer, er det usikkerhet knyttet til veien videre.

Sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank, Kyrre M. Knudsen.
Sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank, Kyrre M. Knudsen. (Foto: Tommy Ellingsen)

– Hver måned med høy inflasjon øker usikkerheten. Forstyrrelser som følge av pandemien kan vare lenger.

Han trekker frem at det kan bli mer usikkerhet om sentralbankens vurdering om midlertidig inflasjon er mer et ønske, som bidrar til stabilitet, enn et beste anslag på inflasjonsutsiktene. Det kan også bli usikkerhet rundt hvordan sentralbanken vil reagere dersom de ser tegn til mer varig inflasjonsoppgang, ifølge ham.

Tror pandemien igjen kan bli tema

Nordea-strategene Bruce og Bernhardsen skriver at som ventet ble ikke inflasjonen et problem for inntjeningen på sektornivå under resultatsesongen, som nå så å si er over for denne gang.

– Inntjeningsestimatene fremover er oppjustert, men fortsatt for lite etter vår oppfatning. Anslagene innebærer at inntjeningen skal noe ned fra tredje til fjerde kvartal, som virker vel pessimistisk, skriver Nordea-analytikerne.

– Selv om chipmangelen og andre flaskehalser i forsyningskjeden svekket salget for it-sektoren noe nå, så er det ifølge bedriftenes egne forventninger ikke et spørsmål om ødelagte, men snarere utsatte salg.

De trekker frem at i ukene som kommer kan pandemi og politiske tiltak nok en gang bli et tema for markedene, nå som smitten og sykehusinnleggelsene øker og enkelte land strammer inn. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.