Uken har startet med kraftig børsuro både i Asia, Europa og her hjemme, og Oslo Børs falt til slutt med 3,13 prosent.
Også ellers i Europa falt de toneangivende børsene med rundt tre prosent.
Uroen fortsatte over Atlanteren med et bredt fall på de toneangivende amerikanske indeksene som endte kraftig ned:
- S&P 500 falt 3,88 prosent.
- Nasdaq stupte 4,68 prosent.
- Dow Jones var ned 2,79 prosent.
Dermed er teknologiindeksen Nasdaq ned over 30 prosent fra nyttår, og mandag falt alle de store teknologiselskapene tungt. Den brede S&P 500-indeksen er nå ned vel 21 prosent siden nyttår, noe som offisielt kvalifiserer til såkalt «bear market».
– Det har lenge vært stille før stormen, og nå kan det se ut som at stormen har kommet, sier fondssjef Ann-Elisabeth Tunli Moe i KLP Kapitalforvaltning.
Hun sier uroen i markedene har vært varslet lenge, og at det børsfallet ikke bør overraske noen.
– Vi i KLP har lenge synes aksjemarkedet har vært for høyt priset. Nå som det faller anbefaler vi å sitte stille eller øke, for det kommer mange fine kjøpsmuligheter når markedet faller. Det gjelder både for fond og enkeltaksjer, sier Tunli Moe.
Hun anbefaler sine kunder å ikke få panikk, men være langsiktig, og huske at aksjer stort sett alltid gir bedre avkastning enn de aller fleste andre investeringer på sikt. I KLPs tilfelle sier hun det nå er større interesse for indeksfond når markedene er urolige, og at folk nå er mer skeptiske til aktive fond.
Nok et inflasjonssjokk
Fredag viste inflasjonstall fra USA at konsumprisindeksen (kpi) steg 8,6 prosent i mai. Veksten kom overraskende på markedet ettersom analytikerne på forhånd ventet en vekst på 8,3 prosent. Dette er i tillegg den høyeste prisveksten på over 40 år.
Kjerneinflasjonen, altså prisveksten justert for energi- og matvarepriser, steg til seks prosent.
– Det er inflasjonen de fleste i markedet nå er opptatt av, bekrefter Tunli Moe.
Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Markets konstaterer at det er stor ubalanse i økonomien med en inflasjon som ligger langt over målet og et ekstremt stramt arbeidsmarked.
– Rentene må kraftig opp, og etter inflasjonstallene som kom i forrige uke har investorene satt seg ned og regnet på nytt. Hvis man ser objektivt på inflasjonen i USA, burde styringsrenten kanskje vært på rundt seks prosent, og ikke 0,75 prosent som den nå er, sier Holvik.
Siden november i fjor har den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) strammet til pengepolitikken i håp om å bremse den galopperende inflasjonen. Hittil har Fed hevet styringsrenten til et intervall mellom 0,75 og 1,0 prosent, uten at det har hatt nevneverdig utslag på inflasjonen.
I juni begynte også Fed å selge obligasjoner i markedet, slik det var varslet på forhånd. Siden finanskrisen i 2008 har sentralbanken handlet obligasjoner i markedet for å stimulere økonomien. Når disse selges trekker det likviditet ut av markedet, og målet er å kjøle ned økonomien.
Denne uken er det derfor knyttet stor spenning til den amerikanske sentralbankens rentemøte på onsdag. På forhånd er det ventet at Fed vil heve renten med 0,5 prosent, slik det kom frem av referatet fra Feds forrige rentemøte i mai. Enkelte tror likevel at Fed kan overraske og heve renten med 0,75 prosent.
Holvik sier det er normalt med volatilitet både i forkant og etterkant av rentemøter. Hun tror ikke markedet vil roe seg ned før man har fått klarhet i hva sentralbanken tenker om fremtidige rentehevinger.
– Sentralbanken er nå kommet så sent på banen at den vil måtte heve renten mens veksttakten avtar, og det øker sannsynligheten for at den strammer til så mye at det blir resesjon. Det er få steder å gjemme seg nå, sier Holvik.
Tiåringen stiger
Den fortsatt høye, og økende, inflasjonen har gitt et løft renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid.
Renten som ofte omtales verdens viktigste rente, fordi den er en referanse for renter og finansielle størrelser verden over.
Den amerikanske tiåringen ligger nå på 3,37 prosent, mot 3,05 prosent før helgen, opp nesten syv prosent.
Økte renter er isolert sett negativt for aksjer. Det gir dyrere lån, i tillegg til at nåverdien av selskapenes fremtidige kontantstrøm og utbytter blir lavere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.