Torsdag endte med å bli en ny, tung dag på de amerikanske børsene. Ved børsstenging klokken 22.00 var fasit ved de toneangivende indeksene i USA slik:

  • Den brede S&P 500-indeksen falt 2,1 prosent.
  • Den industripregede Dow Jones-indeksen falt 1,5 prosent.
  • Teknologiaksjenes indeks, Nasdaq, falt 2,8 prosent.

Fallene i aksjemarkedene innebærer blant annet at S&P 500-indeksen er på sitt laveste hittil i år.

Bredt tek-fall

Verdens største selskap målt i markedsverdi, Apple, falt 4,9 prosent til en aksjekurs på 142,4 dollar. Det betyr at over 110 milliarder dollar i aksjonærverdier ble barbert bort i løpet av dagen, og Apple-aksjen var også den mest omsatte i det amerikanske aksjemarkedet torsdag. Kursfallet kom etter at storbanken Bank of America har kuttet kursmålet fra 185 til 160 dollar, skriver CNBC.

Analytikerne fortalte at de ventet «svakere etterspørsel fra forbrukerne» neste år, og uttalelsen kommer i kjølvannet av en Bloomberg-artikkel som fortalte at Apple trekker seg fra planene selskapet hadde om å skru opp produksjonen av den nye Iphone 14-serien.

Selskapet skal ha fortalt sine underleverandører om å droppe en produksjonsøkning tilsvarende seks millioner telefoner i siste halvdel av 2022. Selskapet tar heller sikte på å ligge på en produksjon på 90 millioner telefoner i perioden, på linje med både fjorårets produksjon og hva selskapet selv så for seg før Iphone 14-serien ble lansert.

Mens noen analytikere i går var skeptiske til dette, og anså det som en del av et spill for å øke prisene, er det i dag andre investeringsbanker som kommer med oppdaterte, negative aksjeanalyser. Nevnte Bank of America har nedgradert Apple-aksjen fra kjøp- til nøytralanbefaling.

Apple er samtidig ikke det eneste teknologiselskapet som falt torsdag. Tesla-aksjen endte med et fall på 6,8 prosent, samtidig som aksjekursene til Meta, Google-eier Alphabet og Amazon falt henholdsvis 3,7, 2,6 og 2,7 prosent.

Bedre makrotall enn ventet

Torsdag kom også nye makrotall fra USA – begge av en sånn karakter som legger teppet for nye rentehevinger fra den amerikanske sentralbanken. For det første var tallene for personlig forbruk og personlig innkjøp sterkere enn ventet, for det andre var antall arbeidsledige-som-søkte-trygd, som oppdateres ukentlig, det laveste siden april.

– Markedet er kommet ned på et nivå der ideen om resesjon så å si tas for gitt, og det er virkelig i ferd med å justere seg etter dette, sier Shan Snyder, investeringsstrateg hos Citi US Wealth Managment til Bloomberg.

– Du har i tillegg uroen i Stor-Britannia, som treffer britiske statsobligasjoner og sender valutaen nedover grunnet den nye inflasjonsskapende finanspolitikken i landet. Og så har du Nord Stream i tillegg, med sabotasjen som kan gjøre ting enda verre. Jeg tror at til sammen skaper alt dette ekstrem nervøsitet, sier han videre.

Svingte gjennom onsdagen

Onsdag åpnet handelsdagen med markedsaktører som var noe nølende, men utover ettermiddagen og kvelden sendte de indeksene rett opp. Årsaken var signalene fra Bank of England, som varslet at sentralbanken vil kjøpe obligasjoner for å stabilisere pundet. Dermed trakk investorene et lettelsens sukk, og S&P 500-indeksen steg til slutt med 2,0 prosent. Dow Jones-indeksen endte med en oppgang på 1,9 prosent og teknologiindeksen Nasdaq ble løftet 2,1 prosent.

Nasdaq-indeksen falt fem dager på rad før onsdagen.

Og nettopp hva sentralbankene foretar seg er i ferd med å skape mer hodebry for investorene, skriver Bloomberg.

Lenge har de aller fleste sentralbankene hatt samme, klare innstramningslinje – men Bank of Englands nye tiltak rettet mot å støtte oppunder obligasjoner og asiatiske sentralbankers forsøk på støtte opp under valutaer som blir mindre verdt, spriker nå fra denne linjen. Samtidig er Fed krystallklare på at rentehevingene og innstramningen vil fortsette – noe de senest gjentok torsdag.

Sjef i Feds St. Louis-avdeling, James Bullard, sa ifølge Bloomberg at markedsaktørene nå er i ferd med å innse dette, og la til at Fed ikke vil la seg affisere det som har skjedd i finansmarkedene denne uken – blant annet uroen i obligasjonsmarkedet i Stor-Britannia.

– Dette handler mest om at finansmarkedene må prise inn volatiliteten man ser i Stor-Britannia, og så får det en viss effekt på markedene i USA av den grunn, sa han.

– Jeg kan ikke se at dette har innvirkning på inflasjonen i USA eller utviklingen i reell vekst, la han til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.