Ray Dalio er verdens 54. rikeste person med en formue på 17 milliarder dollar, det vil si rundt 134 milliarder kroner. I 1975 grunnla han hedgefondet Bridgewater Associates, som forvalter cirka 150 milliarder dollar og har vokst til å bli verdens største hedgefond.
Dalio, som først var optimistisk til de økonomiske følgene av Donald Trumps politiske agenda, mener nå at splittelsen i Washington betyr at konfliktene har kommet til et punkt der det er mer sannsynlig at man kjemper til døden enn at man blir enige.
I et innlegg på sin Linkedin-profil sammenligner han det sosiale og økonomiske skillet i USA med hvordan det var like før den store depresjonen i USA i 1937.
Ser et skille i det amerikanske folket
Nå reduserer Dalio risikoen til hedgefondet sitt ved å forholde seg mer defensiv i markedet.
Grunnen er hans bekymringer for at det politiske dramaet i Washington vil svekke de amerikanske myndighetene, som igjen vil kunne slå ut i markedet.
– I slike tider øker konfliktene, både internt og eksternt, populisme trer frem, demokratier blir truet og krig kan oppstå. Jeg kan ikke si hvor ille det blir denne gangen. Jeg ser an hvordan konflikten blir håndtert, og jeg er ikke begeistret, skriver han.
Han tror prinsippene som skiller det amerikanske folket nå kan være større enn prinsippene som forener dem.
– Gjennomsnittstall gjemmer seg i dypet av samfunnslag. For eksempel, ved å se gjennomsnittlige data, kan man konkludere med at USAs økonomi går helt fint, men når man ser på tallene som utgjør gjennomsnittet, er det klart at noen gjøre det veldig bra, mens noen gjør det veldig dårlig, med skiller i velstand og inntekt på størrelse med 1930-tallet, skriver Dalio.
Undersøkelser fra tankesmien Center on Budget and Policy Priorities tyder på at Dalio referer til inntektsstrømmen på toppen av den økonomiske rangstigen, de såkalte én prosentene, der han selv hører hjemme. Blant denne gruppen ligger inntektene på nivåer fra 20-30-tallet.
Seniorøkonom: historisk høye lønnsulikheter
Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken kan ikke bekrefte at det står nøyaktig så ille til som like før den økonomiske krisen på 30-tallet, men at lønnsulikhetene er historisk høye er det ingen tvil om.
– Ser du på den skjeve fordelingen av inntekt er vi egentlig godt tilbake i noen tidligere topper, sier han.
Han understreker at dette er en utvikling som har skjedd gradvis og noe man har sett siden 70- og 80-tallet.
– Middelklassen er blitt hengende etter den generelle økonomiske utviklingen i USA. Lønnsinntektandelen i økonomien, altså hvor mye arbeiderne i økonomien får i lønnsinntekter av den totalen kaken har vært fallende gjennom flere tiår. Det betyr at reallønnsveksten over tid har vært svakere enn hva som har vært produktivitetsutviklingen i USA, sier Gonsholt Hov.
Han legger til at også fordelinger internt, altså de økonomiske forskjellene på tvers av lønnstagerne, også har utviklet seg skjevt.
«Respekt er viktigere enn finanspolitikk»
Til tross for frykt for at Washington ikke kommer til enighet, ser Ray Dalio ingen nær økonomisk risiko i horisonten.
Han mener det er tre ting som blir spesielt viktig for amerikanere i tiden fremover:
- Vær klar på hva prinsippene ens er for å kunne være tydelig rundt hva man er enige og uenige om.
- Praktisere kunsten om gjennomtenkt uenighet.
- Respektere hverandres måter å komme igjennom uenigheter på slik at man begynne å ro i samme retning.
– Hvor godt man klarer å gjennomføre dette vil ha større effekt på økonomien, markedene og vårt totale velvære enn klassisk pengepolitikk og finanspolitikk. Derfor fortsetter jeg å følge nøye med på hvordan konflikten blir håndtert og reduserer samtidig vår risiko for at det ikke blir håndtert bra, skriver Dalio.(Vilkår)
