Sportskjeden XXL er i krise og har kollapset på børs denne uken etter at selskapet varslet lavere resultater og sjefsbytte etter børsslutt tirsdag.
Toppsjef Ulf Bjerknes forlot selskapet etter to måneder i jobben, mens gründer og styreleder Øivind Tidemandsen la ut om langvarig manglende kontroll og tapsbringende varesalg.
Volumene i alle markedene har vært lave både i periodene før og etter Black Friday-kampanjene, meldte selskapet tirsdag. I tillegg ble 40 millioner kroner «rotet bort» på den store salgsdagen i november, ifølge Tidemandsen.
XXL-aksjen endte ned spektakulære 30 prosent onsdag og fortsatte fallet torsdag. Torsdag endte hovedindeksen på Oslo Børs ned 2,5 prosent, og XXL ned ytterligere 3,3 prosent.
Børsfallet fortsatte fra start fredag og både hovedindeksen og XXL var ned. Børsen endte imidlertid i null og sportskjede-aksjen sted 1,1 prosent.
Forsiktige med butikker
Investeringsmedarbeider Herman Korsgaard og partner Hugo Maurstad i oppkjøpsfondet Altor har tjent milliarder på å snu det tidligere tapssluket Helly Hansen og er nå i ferd med å gjenreise den franske skiprodusenten Rossignol som verdens største skimerke.
Rossignol har egne flaggskipsbutikker i blant annet Oslo, Paris, Lyon og kjente vintersportssteder, men er forsiktige med å spre seg med fysiske butikker utover det det allerede har.
– E-handel kommer til å ta en større og større andel fremover, sier Maurstad.
Rossignol har i dag 20 prosent av klesomsetningen fra nett, resten fra fysiske butikker.
– Butikkene er for oss en kombinasjon av salgskanal og showroom. Vi satser veldig hardt på netthandel som kanal for klessalg. Der har vi ingen konflikter fordi klærne våre hadde aldri eksistert i sportsbutikker før vi begynte å produsere dem. Distribusjonsstrategien har fra dag én når vi kjøpte i 2013 vært å kombinere flaggskipsbutikker med netthandel, sier Korsgaard.
Ligger unna butikker
Duoen følger nøye med på digitalisering av detaljhandel og den varslede butikkdøden. De presiserer at de ikke ønsker å kommentere utviklingen i konkrete selskaper, men at de snakker generelt om detaljhandel.
– For oss er det en mulighet og ikke en trussel. Vi har ingen «brick and mortar»-infrastruktur som vi skal finansiere. Jo, vi selger gjennom sportsbutikker men det er ikke våre egne butikker, sier Maurstad.
– La meg si det sånn: Hadde Rossignol eid hundrevis av små sportsbutikker så hadde vi ikke kjøpt det, legger han til.
– Hvorfor ikke?
– Det er veldig vanskelig å få økonomi i en sånn struktur. Alt er avhengig av pris og vi liker ikke å jobbe mot gravitasjonen. Det er enklere å eie merker enn å eie distribusjonsleddet i dag.
– Har dere noen gang vurdert å kjøpe detaljhandelselskaper?
– Vi har sett på noen case, men ikke noe som primært er tradisjonell «brick-and-mortar». Retail har det som vi kaller veldig høy operasjonell leverage. Det betyr at for de fleste butikker, hvis omsetningen faller med 20 prosent, så er kostnadene akkurat de samme. Så du er veldig sårbar, sier Maurstad.
Øivind Tidemandsen i XXL svarte ikke på DNs henvendelser om saken torsdag.
Nekter å konkurrere med Amazon
– Så har vi også et annet prinsipp: Vi kjøper aldri selskaper som konkurrerer direkte med Amazon, sier Maurstad.
– Hvis du er i et marked hvor Amazon allerede er sterk eller det med overveiende sannsynlighet vil komme, så tror ikke vi at vi klarer å vinne den kampen. Vi følte oss ganske trygge på at vi kunne klare å snu rundt Helly Hansen og snu rundt Rossignol. På samme måte er jeg like trygg på at hvis jeg skal konkurrere med Amazon så kommer jeg til å tape, legger han til.
– Amazon kommer til Norge snart?
– Jada, de gjør nok det. Vi står nok ikke øverst på listen deres, men ja.
– Tør ikke satse på at vi er ekspertene
Maurstad sier at noe av den viktigste egenskapen de ansatte i Altor har er å innse sine begrensninger og overlate mye av jobben til andre som er bedre kvalifisert.
– Når vi kjøper noe er det første vi gjør å sette sammen et team rundt den investeringen som vi tror er flinke nok til å få ut potensialet, sier Maurstad.
– Det er ingen av investeringene som bygger på at det er vi som skal være eksperten. Det er ikke Herman og mitt skidesign eller klesdesign som skal berge Rossignol. Det vi prøver å være er gode eiere. Når vi skulle starte klesbusinessen i Rossignol, selv om vi hadde eid Helly Hansen og lyktes med det, så turte vi ikke å satse på at det var vi som skulle være ekspertene. Så flinke er vi ikke, legger han til.
Dette holder oppkjøpstoppene seg unna
– Hva var grunnen til at dere turte å gå inn i Helly Hansen etter at selskapet hadde tapt penger i ti år i strekk?
– Når vi gikk inn i Helly, hadde vi ikke noen erfaring med sportsklær. Så vi gikk inn i Helly med klassisk turnaround-tankegang som vi gjør med en del selskaper. Vi tenker at selskaper som er dårlig drevet kan vi drive bedre. Det er utgangspunktet vi tar, sier Maurstad og forteller samtidig om selskapene Altor aldri investerer i.
Altor prøver nemlig å holde seg unna hvis:
- Du er strukturelt ulønnsom. Hvis du er i en bransje hvor mye av lønnsomheten ligger utenfor Altors kontroll.
- Du er i en bransje med fundamental overkapasitet, eller du har majoriteten av salget ditt fra en kunde.
- Du er sterkt påvirket av subsidier eller tilskudd fra myndigheter.
- Du er i en sterkt syklisk bransje.
Duoen håper de kan oppnå samme suksess med Rossignol som det oppnådde med Helly Hansen og ønsker å fortsette å utnytte erfaringene de har fått.
– Da vi kjøpte Helly Hansen var ordet tapssluk et ord som var mye brukt. Det hadde hatt ti år med akkumulert negativ ebitda, sier Maurstad.
– Så startet vi restruktureringen og snuoperasjonen. Under vårt eierskap så ble Helly Hansen veldig mye bedre. I tillegg til å bli en god investering for oss, så tok vi på en måte Helly fra å være i ferd med å dø til å blåse liv i brandet og bli noe som vi nordmenn kunne være stolte av igjen. Og vi mente at vi hadde lært noen ting om sport apparel, legger han til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
