– Det er et aggressivt markedsføringstrykk i dag, og man ser det særlig på digitale flater – i tillegg til tv-reklamer, sier fagdirektør Jorge Jensen for finans i Forbrukerrådet.

Tirsdag holdt finansminister Siv Jensen (Frp), justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (Frp), og barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) et lukket møte i Finansdepartementet med DNB, Bank Norwegian, Santander Consumer Bank, Monobank og låneagenten Lendo.

Også Finans Norge, Finanstilsynet, Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet var med på møtet.

Under møtet signaliserte justisministeren at han var skuffet over at bankene stadig kjører på med kraftig markedsføring, til tross for innstramningen som ble gjort da forskrift om markedsføring av kreditt ble innført i fjor.

Wara bekrefter overfor DN at han kom med kritikk mot bransjen i møtet, og viser til at forskriften ikke gikk like langt som forslaget som ble sendt på høring. Det skjedde fordi regjeringen lyttet til innspill fra bransjen, som viste at den nylig hadde oppdatert egne retningslinjer om kredittmarkedsføring.

– Resultatet ble derfor at det fortsatt skulle være lov å benytte eksklusive tilleggsfordeler og markedsføre disse, under forutsetning av at slike lokkemidler i markedsføringen ikke skulle gis en mer fremtredende plass enn opplysninger om hva kreditten koster. På den bakgrunn er det skuffende at Forbrukertilsynet i april i år kunne konstatere at hele ti foretak brøt de nye markedsføringsreglene, skriver Wara.

Han sier at Justisdepartementet har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på inkassoloven og inkassoforskriften, og at departementet også vil vurdere om det bør lages strengere regler for markedsføring av kreditt.

– Det er ingen tvil om at denne bransjen har fått et for stort spillerom. Dette tar vi nå tak i.

Aggressivt marked

DN har de siste ukene skrevet flere saker om kampen om markedsføringen av forbrukslån på internett. Slaget står særlig i søkemotoren Google, der betalte annonser på søkeordet «forbrukslån» kan koste opp mot 900 kroner per klikk.

Samtidig har Bank Norwegian møtt tre mindre banker, deriblant Monobank, i retten, saksøkt for å ha kjøpt annonser på de tre bankenes kjennetegn i Google.

Rett før helgen avslørte DN at en rekke forbrukslånaktører – blant annet agenten Axo Finans, som har avtale med banker som blant annet Bank Norwegian, Komplett Bank, Santander og Gjensidige – kjøper sponsede lenker på lokalaviskonsernet Nordsjø Medias aviser for å styrke sin egen rangering i vanlige Google-søk. Dette mener leder i Bra Søk, bransjerådet for søkemotormarkedsføring, Magnus Strømnes Bøe, er et klart brudd på Googles retningslinjer.

Har ikke fungert

Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet mener regjeringen må gjøre noe for å få bukt med markedsføringen av forbrukslån og kreditt.

Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, er kritisk til forskriften som ble innført i fjor – og mener den ikke holder mål. Til venstre: banksjef Bent Gjendem i Monobank.
Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, er kritisk til forskriften som ble innført i fjor – og mener den ikke holder mål. Til venstre: banksjef Bent Gjendem i Monobank. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Han mener forskriften ikke har fungert.

– Løftene finansbransjen ga til Justisdepartementet om at de ikke trengte så strenge regler fordi de skulle skjerpe seg med hjelp av bransjenormer, er ikke blitt holdt.

Direktør i Forbrukertilsynet Elisabeth Lier Haugseth er også kritisk til innstramningen som ble gjort i fjor.

– Den har ikke fungert nok. Fortsatt er det et kjempestort trykk på markedsføring av kreditt og forbrukslån i alle kanaler, sier hun.

Skylder på utenlandske aktører

Kommunikasjonsdirektør i interesseorganisasjonen Finans Norge, Jan Erik Fåne, har forståelse for Waras frustrasjon.

Han skylder imidlertid på utenlandske aktører.

– Det er mye aggressiv markedsføring via mail og digitale flater som kommer fra utenlandske aktører, og som er med på å skape bildet av et svært massivt og aggressivt markedsføringstrykk. Dette er direkte ulovlig markedsføring som er i strid både med forskrifter og våre standarder, og som burde vært stoppet, skriver han til DN.

Fåne mener undersøkelsene Forbrukertilsynet har gjort ikke gir grunnlag for å hevde at det er mye brudd på reglene.

– Alle våre medlemmer skal følge reglene, og vi følger opp dersom det skulle være brudd. Imidlertid er det en rekke nye og mindre organiserte aktører som ikke har det samme forholdet til regler, og hvor vi også ser at reglene etterleves for slapt. Derfor er det viktig at vi har fått forskrifter som gir Forbrukertilsynet mandat til å slå ned på bruddene og gi sanksjoner. Det oppfordrer vi tilsynet til å benytte seg av, skriver Fåne.

– Har bransjen skjerpet seg siden forskriften ble innført 1. juli i fjor?

– Medlemmene i Finans Norge vedtok egne regler allerede i februar i fjor som er strengere enn forskriften. Vi mener å se at dette har gitt en positiv effekt. Men vi har kun kontroll med den delen av bransjen som er organisert hos oss. Det er mange uorganiserte selskap som opererer i grenseland. Her er det viktig at myndighetene bruker mulighetene til å slå ned på klare brudd.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Én av disse innrømmer å ha tatt opp forbrukslån
- Nei, nei, nei, sier alle de andre.
00:00 Min
Publisert: