– Det er jo nesten ikke til å tro. Vi er dypt uenig i Forbrukertilsynets vurdering i denne saken, sier Torgeir Vierdal i markedsføringsbyrået Anorak.

Selskapet står bak KLPs reklamekampanje «For dagene som kommer», som handler om klimaendringer og fremtiden. Torsdag sendte Forbrukertilsynet et varsel til KLP der de konkluderer med at filmen tar i bruk «skremmende virkemidler og kan bidra til å fremkalle angst for konsekvensene av klimaendringer hos barn», og ber om at det gjennomføres tiltak slik at barn i mindre grad blir eksponert for den.

DN skrev på onsdag at Norsk Vind as' reklamefilm «Klokka tikker mot 2030», som også omhandler klimaendringer, fikk samme beskjed fra Forbrukertilsynet.

– Reagerer kraftig

Forbrukertilsynet har bedt både KLP og Norsk Vind as om å ta grep for å forhindre at barn blir eksponert for reklamefilmene. Blant annet foreslås det å sørge for at filmene ikke blir vist på tv etter klokken 21.00, og ikke før kinofilmer med aldersgrense lavere enn 15.

Flere har reagert på vedtaket fra Forbrukertilsynet, og saken ble blant annet debattert på NRKs program Dagsnytt Atten. Blant dem som lar seg provosere er stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle, som sitter i energi- og miljøkomiteen for Høyre.

– Jeg må jo innrømme at jeg reagerer kraftig på måten Forbrukertilsynet argumenterer i disse sakene, og hva de legger til grunn for sin avgjørelse. Det finnes mange reklamer der man kan se utsultede og døende barn i markedsføring, så skal altså reklamer som sier at klimaet er i krise være ugreie og ulovlige?

Sindre Beyer i Try råd, som sto bak den første reklamefilmen som ble vurdert som ulovlig, pekte på at vindmølleaktivister hadde tatt til sosiale medier for å få folk til å klage på Norsk Vinds kampanje. Westgaard-Halle synes også det er et viktig moment.

– Jeg skjønner at enkelte vindkraftmotstandere har gått ut mot filmen, men det er en ideologisk kamp der man ikke bør dytte barna foran seg, sier hun.

– Må klargjøres

Stortingsrepresentant og nasjonal talsperson for Miljøpartiet de grønne, Une Aina Bastholm, vil ikke ta stilling til om reklamen faktisk er egnet til å fremkalle frykt hos barn eller ikke, men peker på det problematiske ved den politiske debatten om klimaspørsmålet.

Stortingsrepresentant og nasjonal talsperson i Miljøpartiet de grønne Une Aina Bastholm.
Stortingsrepresentant og nasjonal talsperson i Miljøpartiet de grønne Une Aina Bastholm. (Foto: Mikaela Berg)

– Vi kan ikke ha det sånn at Equinor kan fremstille et glansbilde av oljenasjonen Norge, samtidig som konkurrerende bedrifter som vil satse på fornybar energi ikke får lov til å vise hvorfor dette er en del av svaret.

I forbindelse med saken om Norsk Vinds reklamefilm, snakket DN med psykolog Magne Raundalen som blant annet er tilknyttet klinikk for krisepsykologi, og i flere tiår har jobbet med barn i truede situasjoner. Han var svært uenig i at videoen er egnet til å skremme barn.

– Det er klart at det kan lages skremmende filmscener. La oss si at man hadde bestemt seg for å lage en informasjonsvideo om terror, da ville det være uakseptabelt å vise et klipp av halshugging, men her er det ikke noe som nærmer seg å vise noe barn ikke er kjent med allerede, sa han til DN.

Bastholm peker på at det ikke går en klar grense for hva man mener er egnet til å skremme barn eller ikke.

– Det høres ut som noe som bør klargjøres med eksperter.

Har ikke ekspertvurdering

– For dem som måtte være i tvil, kan jeg slå fast at Forbrukertilsynet ikke har noe standpunkt i vindkraftdebatten. Vi har derimot et lovpålagt ansvar for å sørge for at ikke næringsdrivende bryter med god markedsføringsskikk overfor barn, sier forbrukertilsynets direktør Elisabeth Lier Haugseth.

Hun understreker overfor DN at deres vurderinger ikke beror på en vurdering av reklamevideoenes innhold, men av virkemidlene som blir brukt i videoene.

– Vi sier ikke at reklamer som viser klimaendringer er ulovlige. Vi reagerer på at man her bruker unødvendig dramatiske virkemidler – og da bør det ikke vises for barn. For voksne er denne reklamen helt ok å se – hvis barn skal eksponeres for den, må man ta grep, sier hun til DN.

Forbrukertilsynets direktør Elisabeth Lier Haugseth.
Forbrukertilsynets direktør Elisabeth Lier Haugseth. (Foto: Fartein Rudjord)

Likevel er vurderingene Forbrukertilsynets egne, og er ifølge Haugseth basert på effektene som er brukt i filmen, og Forbrukertilsynets praksis og vurderinger i tidligere saker.

– Forbrukertilsynet har ikke innhentet en ekspertvurdering i dette konkrete tilfellet.

– Å tolke markedsføringsloven er en juridisk oppgave, og vi har et av landets sterkeste fagmiljøer på nettopp markedsføringsrett. Vi har ikke sett noen grunn til å innhente eksterne uttalelser i denne saken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.