Støtteerklæringen til studentopprøret i Hongkong har ført til kraftige reaksjoner. National Basketball Association (NBA) har bare i Kina en kommersiell verdi på over 50 milliarder kroner. I løpet av noen få dager brøt kinesiske sponsorer og tv-kanaler alle bånd til Houston Rockets. Den statlige rikskringkastingen CCTC og teknologigiganten Tencent fulgte opp med å avlyse tv-overføringen av to NBA-kamper.

Sponsorkrisen ble ikke mindre da NBA superstjernen LeBron James – en av verdens best betalte idrettsperson med 26 millioner følgere på Twitter – skrev: «Morey uttaler seg mot bedre vitende».

Den republikanske senatoren Ben Sasse fra Nebraska svarte med å anklage LeBron James for «kommunistpropaganda».

At det var Houston Rockets som uttrykte støtte til Hongkong, var svært fornærmende for kineserne. Det er nettopp dette laget som i sin tid rekrutterte den høyttravende (2,3 meter) kinesiske basketlegenden Yao Ming. Sistnevnte bidro i stor grad til at basketball er blitt den mest populære sporten i Kina med over 300 millioner spillere.

Ming er i dag formann i det kinesiske basketballforbundet, og han er en sentral aktør i NBAs kommersielle suksess i landet. Samtidig er Ming også en nær alliert av myndighetene i Beijing, og hans forbund var det første til å bryte samarbeidet med Rockets. NBA har forsøkt å legge lokk på konflikten, men blir beskyldt av amerikanske myndigheter for å legge kommersielle interesser foran amerikanske verdier som ytringsfrihet.

At idrett blir dratt inn i internasjonal politikk er ikke noe nytt. I 1980 boikottet USA og et stort antall land De olympiske leker i Moskva som protest mot Sovjetunionens invasjon i Afghanistan. Kommunistlandene svarte fire år senere med en boikott av OL i Los Angeles. Boikott og politisk markering ved sportsarrangement med Sør-Afrika under Apartheid-tiden var heller ikke uvanlig.

I 2019 er idretten globalisert på et nivå ingen tidligere kunne forutse. NBA, Premier League og NFL (amerikansk fotball) er internasjonale markedsvarer med store fanskarer og sponsorinntekter i Asia, Afrika og Midtøsten. Ingen av de kommersielle aktørene i idretten ønsker å bli trukket inn i geopolitiske konflikter, men noen ganger er det uunngåelig. Med en verdensorden under press og stormaktskonflikter, havner stadig flere idrettsaktører i kryssilden. Sportsleverandøren Nike fikk merke dette under fotball VM i 2018: Da ble utstyrsleverandøren presset til å nekte Irans fotballandslag å spille med sko fra Nike på grunn av USAs sanksjoner.

Iran har fått merke at internasjonal idrett også kan spille en rolle i politisk påvirkning. Fifa har nylig pålagt iranske myndigheter å gi kvinner full tilgang til fotball- og andre idrettsarenaer. I frykt for å bli utestengt av det gode selskap har Teheran etterfulgt Fifas oppfordring. For første gang på 40 år bivånet flere tusen kvinner Irans VM-kvalifiseringskamp mot Kambodsja tidligere denne måneden:

Fifa lykkes med det USA og vestlige NGOer har forsøkt i flere tiår – å presse Irans prestevelde i kne. Dette helt uten sanksjoner eller underskriftskampanjer.

USA er heller ikke ukjent med politisering av idrett på hjemmebane. Trump har vært i Twitter-krig med NFL-spillere som har valgt å knele når den amerikanske nasjonalsangen spilles. Bakgrunnen for markeringen er å vise solidaritet med afroamerikanere som føler seg diskriminert av politiet. Som reaksjon på Tyrkias militærinvasjon i Syria i forrige uke, ba den Italienske sportsministeren Uefa om å flytte neste års Champions League finale i Istanbul til en annen by.

I antikkens Hellas representerte De olympiske leker våpenhvile og vennskapelig konkurranse. I 2019 er internasjonal idrett selv blitt en brikke og en aktør i et politisk spill om ideologier og påvirkning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.