DN skrev i første versjon av saken at det hadde vært et møte mellom LO og regjeringen torsdag morgen. Dette stemmer ikke.
Torsdag morgen skrev DN at regjeringen ikke går inn for en direktestøtte til bedriftene, ifølge DNs kilder. Regjeringens forslag går ut på å åpne for en lånegarantiordning der staten tar det meste av risikoen for lånene.
Regjeringen planlegger også for en raus energitilskuddsordning gjennom Enova.
Men etter det DN får opplyst er ikke alle detaljene endelig spikret. Regjeringens forslag skal først legges frem for partene i arbeidslivet.
– Først og fremst vil jeg avvente til vi faktisk ser detaljene. Jeg bekrefter imidlertid det jeg tidligere har sagt, som er at det å låne penger når vi produserer med så mye høyere kostnader enn inntekter, det er ingen løsning, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.
Administrerende direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv sier arbeidsgiverorganisasjonen fortsatt forhandler og vil ikke kommentere før det endelige forslaget foreligger.
– Jeg kan ikke si noe annet enn at det nå er en massiv overføring fra det private til det offentlige, og at staten må overføre litt tilbake. Hvis det viser seg å bare bli lån, får vi se hva vi sier da, sier Krohn Devold.
Ingen kommentar fra LO
Informasjonssjef Trond Gram i LO skriver i en tekstmelding at det ikke ønsker å si noe nå.
– Vi venter nok til vi får presentert strømstøtten fra regjeringen med å kommentere innholdet, skriver Gram i en tekstmelding.
Også administrerende direktør Jon Stordrange i NHO Transport vil avvente resultatet av forhandlingene før han kommenter.
– Alt dette skjer på en gang, og så kommer dette
Som øverste leder i en forening med 1900 medlemsbedrifter hovedsakelig innenfor mat- og drikkeproduksjon, er Petter Haas Brubakk blant Norges mektigste innen dagligvare.
Onsdag var han på Litteraturhuset for å snakke om det norske markedet, der han pekte på stigende priser som en medvirkende årsak til fallende produksjon. Mye skyldes også at grensehandelen har tatt seg kraftig opp etter pandemien – noe NHO-toppen kan styre sin begeistring for.
– Alt dette skjer på en gang, og så kommer dette, sa Brubakk, og dro frem en graf som viste utviklingen i strømprisene i Norge.
– Det er vel derfor økonomer og andre snakker om at vi er i en perfekt storm. For i tillegg til dette prissjokket, er prisen på innsatsfaktorer, ingredienser, emballasje, logistikk og transport gått i taket innenfor mange sektorer. Matproduksjon, ikke minst, sa Brubakk.
«For egen regning og risiko»
Med de økte strømprisene, er det mange som har uttrykt bekymring særlig for den kraftkrevende industrien. Den har i snart hundre år hatt billig energi som konkurransefortrinn i et land der det ellers er dyrt å drive produksjon, og frykten er nå nedleggelser og utflagging.
Alle kan se for seg et smelteverk, men det er lett å glemme at matprodusentene også sluker energi, påpeker Brubakk.
– Det er en reell fare for konkurser. Du må huske på at marginene ikke nødvendigvis er de største innen mat- og drikkeproduksjon. Det blir feil å se på det SSB kaller «et moderat strømsjokk som en del av omsetningen», for det betyr veldig mye mer på marginen, sier han til DN etter presentasjonen.
Brubakk er særlig opptatt av konkurransevridningen prisforskjellene mellom nord og sør medfører. Han beskriver denne vridningen som «uhåndterlig» for mange.
– Jeg er veldig opptatt av at NHO-bedrifter skal drive for egen regning og risiko, men det er altså ikke slik at energimarkedene er upåvirket av politiske beslutninger. Da er det rimelig å vurdere hvordan staten kan bidra, sier Brubakk.
– Hvilke politiske beslutninger?
– Eksempelvis inndeling i prisområder, utbygging av kraft, nettkapasitet, mellomlandsforbindelser, beslutninger om elektrifisering av sokkelen. Det er mange beslutninger som er politikk, og jeg har også vanskelig for å betrakte energi som en handelsvare på lik linje med emballasje og andre innsatsfaktorer, sier Brubakk.
– NHO var en pådriver for utenlandskablene som økte vår eksponering mot det europeiske kraftmarkedet betydelig. Er det ikke da rett og rimelig at NHO-bedriftene selv bærer den økte kostnaden kablene har medført?
– Det er ikke nødvendigvis slik at kablene har gitt de store prisutslagene vi nå ser, der har blant annet Statnett gitt noen anslag. Det er også slik at Norge er et land i Europa, som igjen befinner seg i en alvorlig krise. Når ting utvikler seg som det har gjort i Europa, må man jobbe for å finne felles løsninger. I EU diskuterer de blant annet makspris på gass og strøm, og jeg synes ikke det er urimelig at vi gjør lignende i Norge.
«Kan få store konsekvenser»
Statnett har tidligere anslått at kablene ville ha en beskjeden effekt på strømprisene. En relativt fersk analyse fra Volue Insight anslår at vi ville hatt 25 prosent lavere priser uten de to kablene til Tyskland og Storbritannia, men debatten om de faktiske prisutslagene herjer fortsatt.
DN påpeker at flere har advart om energikrise over mange år, og spør om ikke næringslivet selv må ta ansvar for å ruste seg i en usikker verden.
– Jo, det har du langt på vei rett i. Men en krig i Europa er i ytterkant av hva bedrifter kan ventes å legge i scenarioer. Det er bred enighet om at dette var vanskelig å forutse, for å si det forsiktig, sier Brubakk.
På spørsmål om det skal være slik i Norge at gevinst kapitaliseres og tap sosialiseres, sier Brubakk at skattlegging fører til at samfunnet tjener på bedrifters overskudd.
– Det å gjøre noe kan være uheldig, men det å unnlate å gjøre noe der man kunne gjort noe, kan også få store konsekvenser, sier Brubakk.
Prisøkningen på mat og drikke var lenge langt lavere enn den generelle konsumprisveksten i Norge, men etter prisjusteringen fra dagligvarekjedene den 1. juli, fikk man en årsvekst på over ti prosent i juli. Brubakk tør ikke spå om toppen er nådd. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.