Totalt sett hadde Vinmonopolet en oppgang på 2,5 prosent i antall omsatte liter sammenlignet med fjorårets seks første måneder.

Hvitvin og musserende vin har i likhet med rosévinen bidratt til økningen. Ifølge Vinmonopolet har salget av de to vintypene økt med henholdsvis 8,5 og 8,9 prosent.

Samtidig har bestselgeren rødvin gått ned med tre prosent, en nedgang på 563.000 liter av de 18,7 millionene literne solgt første halvår 2017.

– Vi er inne i en veldig sterk hetebølge som startet i mai og kom tilbake i juni. Årets salg er sterkt relatert til temperatur, og trenden er at lyse og lette produkter er i oppgang, sier kommunikasjonssjef Jens Nordahl i Vinmonopolet til NTB.

Normal totaloppgang

Nordahl omtaler nedgangen i rødvinssalget som historisk. Den betegnelsen bruker han også om oppgangen for de andre vintypene. For rosévinens del betyr økningen på 30,3 prosent eller 343.000 flere liter solgt enn mellom januar og juni 2017.

– Rosévin er vår fjerde største vinkategori rent salgsmessig, og en vin som tradisjonelt er blitt regnet som en litt enkel terrassevin. Nå er det et større mangfold av produkter enn tidligere, sier Nordahl.

Kommunikasjonssjefen legger til at Vinmonopolets kunder velger dyrere og mer kalorifattige produkter enn tidligere. Samtidig omtaler han totaløkningen av antall omsatte liter som en normal oppgang.

– Vårt salg har gått opp noe, men det er ganske vanlige veksttall, sier Nordahl, som er spent på hvordan utviklingen blir etter at godværsperioden er over.

Oppgang i ølsalget

Direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen viser også til tall påvirket av mye sol og varme. Han viser til tall fra januar til mai, og spår et potensielt rekordår.

– Det beste året hittil var i 2016, og 2017 var nesten like bra. Så langt ligger vi 3,5 prosent over fjorårets fem første måneder, sier Nome til NTB.

– De siste årene har øl fått et bedre omdømme. Det settes ikke lenger i like stor grad i sammenheng med fyll, og blir sett på som mer sofistikert. Folk har oppdaget det store utvalget, legger Nome til.

Han sier at varmen har vært særlig godt nytt for lysere øltyper, mens alkoholfritt øl har hatt en økning på 13 prosent.

– Det er en markant fremgang, sier han.

De store presser de små

Bryggeriforeningens direktør beskriver en utvikling der småbryggerier har hatt en kraftig vekst. Veksten tok for alvor av i 2010, men er nå i ferd med å stagnere.

Ifølge Nome er årsaken i stor grad konkurranse fra større bryggerier.

– De store bryggeriene har tilbudt spesialøl til en lavere pris etter at mikrobryggeriene økte ølets omdømme og presset frem produktutvikling, sier Nome.

Han mener at halvparten av Norges bryggerier kan være borte om et par år.

– Ikke fordi interessen kommer til å synke, men fordi det er så mange om beinet. De fleste går med underskudd, og det er grenser for hvor mange bryggerier det er plass til i det norske markedet, mener Nome.(Vilkår)

Meretes utvalgte: Rosévinen som ikke finnes
Norge er et av svært få markeder som får inn denne rosévinen laget av dyrebare druer fra en legendarisk tysk vinmark.
01:31
Publisert: