De aller fleste er tapere. Landene utviklingsrunden skulle tjene taper mest.

Alternativet til en global handelsavtale er bilaterale og regionale avtaler, der de mektigste dikterer reglene.

Verdensøkonomien blir snytt for en beskjeden, men velkommen stimulans gjennom et global skattelette på rundt 500 milliarder kroner.

Kanskje mest bekymringsfylt: Doha-forhandlingene var en mislykket generalprøve på de kompliserte klimaforhandlingene neste år, der rike og fattige land skal forsøke å dele byrdene.

Men heller ikke de tilsynelatende vinnerne tollbeskyttede og subsidierte bønder i den rike delen av verden har spesiell grunn til å juble. Interessant nok ser denne erkjennelsen til å ha sunket inn i næringens politiske talerør i Norge, Senterpartiet. Sp og landbruksminister Lars Peder Brekk støttet skissen til et kompromiss som lå på bordet før helgen.

For Senterpartiets del virket posisjonen som en tverrvending i forhold til anti-WTO retorikken partiet har drevet de siste årene: Man ønsket å si ja til en avtale som ifølge Bondelagets beregninger ville drevet to av tre bønder ut av yrket.

Partiet gikk ikke god for Bondelagets anslag. Uansett var posisjonen fornuftig.

De forenklede argumenter om at hvert land i hovedsak bør drive sin egen jordbruksproduksjon hører til i en annen tid. Uten massiv handel med matvarer over landegrensene ville verden sulte mer enn i dag. Dagens toll og subsidieregime fører til at store områder med jordbruksland i sør blir liggende ubrukt. På toppen kommer miljøargumentet: Jo lenger sør en kommer, jo mer solenergi kommer ovenfra. Skal vi kjøre våre biler på biodrivstoff er det betydelig klimalogikk i å produsere råvarene i solfylte Brasil heller enn av subsidierte bønder i nordlige industriland. Soldyrkede tomater fra Marokko gir langt mindre klimautslipp målt mot drivhustomater fra Norge, transportutslippene medregnet.

Sammenbruddet i Genève skyldtes ikke noen enkel konflikt mellom nord og sør, men mellom land i begge grupper og mellom næringsinteresser i enkelte land. Tendensen i industrilandene er at landbruksinteressenes makt svekkes til fordel for industri og service.

Når nye forhandlinger om en global handelsavtale vil bli gjenopptatt om et år eller fem eller ti vil det være enda færre særbeskyttede bønder i nord, og kravene til omstilling vil være enda hardere. Også for norske bønder kan Doha-runden stå igjen som en tapt mulighet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.