Da industrialiseringen startet hadde Norge noen naturgitte fortrinn slik som energi. I dag er vår industrielle kunnskap, høye kompetanse og dyktige fagarbeidere avgjørende for fremtidens industri. I en tid hvor kunnskap, digital kompetanse og omstillingsevne blir stadig viktigere, kan Norge stå overfor en enda sterkere industritid. Det er det ikke mange som trodde på for bare 20 år siden.

Fordi regjeringen trodde på norsk industri og potensialet i foredling av norske ressurser, la vi i 2017 frem en industrimelding. I industrimeldingen kom vi med flere nye tiltak. Ett av tiltakene var å igangsette prosjektet Prosess21. Vi vet at tiårene som kommer vil stille nye krav til omstilling mot mer bærekraftige løsninger. Derfor initierte regjeringen sammen med industrien Prosess21 for å få råd om hvordan prosessindustrien reduserer utslipp og samtidig ivaretar bærekraftig vekst.

Nylig leverte prosjektet en rapport om arbeidet. Rapporten slår fast at norsk prosessindustri er godt posisjonert for å bidra til det grønne skiftet. Hvis Norge satser tungt på en grønn omstilling av norsk prosessindustri kan næringens eksportverdi potensielt dobles til over 300 milliarder kroner innen 2030. Hydro er allerede ledende på aluminiumsproduksjon. Yara er det samme innen mineralgjødsel. Elkem innen silisium. For å nevne noe. Over hele landet bidrar prosessindustrien til arbeidsplasser og verdiskaping. 25.000 mennesker er i dag sysselsatt i prosessindustrien. Flere kan det bli, dersom vi lykkes med omstillingen.

Rapporten peker også på utfordringer. En av utfordringene er tilgangen på kraft. Hvis industrien skal bidra til å øke eksporten og skape nye, grønne jobber, trengs det betydelig mer kraft. Det vil kreve økt tilgang på fornybar energi. Dette er et betent spørsmål. Hvordan vi skal skaffe den nødvendige energien blir en politisk utfordring i årene som kommer.

Rapporten viser også at tiden hvor investeringer trekkes mot billige «lommer» for energi og utslipp snart er forbi. Det er reell bærekraft, kompetanse og avansert teknologi som gjelder. Dagens norske anlegg er nær optimalisert med tanke på effektivitet og lave utslipp. Videre utvikling krever mer radikal omlegging av teknologi, innsatsfaktorer, gjenbruk og håndtering av CO2.

Prosess21 har først og fremst tatt for seg prosessindustrien. Men det er viktig å understreke at industrien i Norge er langt større enn prosessindustrien. Det er likevel mange fellestrekk, for eksempel i bruken av styringssystemer, digitalisering og kompetansebehov. Det er behov for politikk for begge deler.

Vi har allerede kommet langt på flere områder. Som vi lovet da vi la frem industrimeldingen har vi prioritert digitalisering, forskning og utvikling. Nøkkelen ligger i et tett samarbeid mellom det offentlige og private. Vi skal også fremover fortsette å prioritere forskning og utvikling som gjør at norsk industri blir bedre. Politikere kan legge føringer, men løsningene må utvikles og leveres av bedriftene og forskningsmiljøer.

Regjeringen har gitt betydelig støtte til prosjektet Langskip, som skal realisere fangst, transport og lagring av CO2. Prosjektet er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne og vil bli et betydelig bidrag til å nå våre klimamål. Målet er at denne satsingen skal posisjonere norsk industri til å skape flere jobber når flere land følger etter Norge på CO2-håndtering.

Et annet tiltak fra industrimeldingen var at vi etablerte en Katapult-ordning for norsk næringsliv. På nasjonale sentre kan norske bedrifter teste ut sine ideer og løsninger, slik at de kan utvikle nye produkter og prosesser. Ordningen styrker innovasjonsevnen for små og mellomstore bedrifter over hele landet og gjør veien fra idé til marked enklere. Vi har styrket ordningen hvert år siden 2017. I dag har vi sentre på Stord, Bergen, Grimstad, Raufoss og Ålesund. Viljen til å ta i bruk ny teknologi er stor i norsk næringsliv. Ideene er mange og gode. Derfor ønsker vi å fortsette satsingen på Katapult-ordningen, slik at flere gode ideer kan realiseres.

Prosessindustriens utslipp er redusert med 41 prosent siden 1990. Samtidig har verdiskapingen økt betydelig. Det viser at utslippskutt ikke trenger å skje på bekostning av vekst. Vi må kutte utslippene, ikke utviklingen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.