2020-tallet blir et tiår preget av endring og omstilling. Flere eldre og færre oljejobber vil sette velferden under press. Samtidig skal klimautslippene reduseres kraftig. Fellestrekket for disse utfordringene er at vi trenger oppfinnsomheten og innovasjonskraften til norsk næringsliv.
Jeg tror på grønn vekst, ikke null vekst.
Som Equinor har illustrert gjennom deres plan for nullutslipp fra norsk sokkel, ligger løsningene på Norges utfordringer i norsk næringsliv.
At bedrifter velger å kutte sine utslipp skjer ikke på grunn av ren godhet. Det skjer fordi grønn omstilling lønner seg. Regjeringen har valgt å ta markedet i bruk i miljøets tjeneste og gjort det dyrere å forurense. Senest i statsbudsjettet for 2020 økte regjeringen CO2-avgiften med fem prosent, og vi har varslet en videre opptrapping hvert år fremover. Dette skjer samtidig som skattenivået for øvrig reduseres.
Forutsigbare rammevilkår og teknologistøtte gjennom Enova gjør at vi nå bygger ut verdens største flytende havvindpark, verdens mest miljøvennlige industrianlegg for aluminiumsproduksjon og verdens mest miljøvennlige skipsflåte. 80 lav- og nullutslippsferger er nå under bygging, og innen 2022 vil mer enn en tredjedel av landets bilferger ha elektrisk fremdrift. Dette er god klimapolitikk og næringspolitikk for fremtiden.
Rammevilkårene for næringslivet har noe å si. Det blir ikke et grønt skifte med røde tall. I 2013 måtte cellulosefabrikken på Tofte legges ned, blant annet på grunn den rød/grønne regjeringens endringer i biodieselavgiften. For to uker siden besøkte jeg Tofte på ny. Nå investerer Statkraft i et nytt anlegg, fordi gunstige rammevilkår gjør det lønnsomt å utvikle annengenerasjons biodrivstoff basert på norsk trevirke. Det gir både nye grønne arbeidsplasser og skatteinntekter til fremtiden velferd.
Lønnsomme bedrifter skaper velferd. Vi trenger norsk næringsliv også til å løse andre samfunnsutfordringer – til å inkludere flere i arbeidslivet og styrke kvaliteten på offentlige tjenester når vi blir flere eldre. Da må private bedrifter inviteres med på laget, ikke holdes utenfor.
Det krever at vi får en fornyet aksept for at private bedrifter skal gå med overskudd. Det bekymrer meg at vi stadig ser angrep på næringslivet, bare med den begrunnelsen at de har private eiere som skal ha et overskudd fra den kapitalen de har investert.
Det er tross alt lønnsomme bedrifter som skaper verdiene velferden vår baseres på, og derfor vil regjeringen slå ring om norsk næringsliv. Når flere norske partier konkurrerer om å bruke mest penger, skal vi i stedet minne om at verdier må skapes før de kan deles.
Høye skatter og unødvendig byråkrati må ikke ta skaperlysten fra våre gründere. Derfor skal vi fortsette arbeidet med å forenkle regelverket og minske byråkratiet. Næringsministeren skal rydde opp jungelen av støtteordninger næringslivet kan søke på.
Verdier må skapes før de kan deles. God næringspolitikk betyr ikke bare lave skatter og lite byråkrati. Det betyr også en kraftfull satsing på forskning og utvikling som gjør at våre forskningsmiljøer går hånd i hånd med næringslivet for å skape verdier. Vi må også ha veier som gjør at bedriftene kan frakte sine varer fra vårt lille land i utkanten av Europa – og ut til det store verdensmarkedet. Derfor er jeg stolt over at det aldri er blitt åpnet så mange kilometer med ny riksvei som i 2019.
Å styre Norge forplikter. Våre løsninger må tåle virkeligheten som nasjonen møter frem mot 2030. Da må vi tørre å ta i bruk næringslivet som bidrar med innovasjonskraft og nyskapning, både innenfor teknologi og velferd. Norge blir fattigere og får mindre velferd hvis vi ikke spiller på lag med næringslivet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.