Tirsdag 22. januar var en historisk dag. Ikke bare fikk Norge sin første ikke-sosialistiske flertallsregjering siden 1985. Vi fikk også våre første statsråder med ansvar for henholdsvis samfunnssikkerhet og digitalisering. Dette er to viktige områder. I årene som kommer vil de bare bli viktigere.
Den digitale revolusjonen vi står midt i, er den største gjennomgående endringen av samfunnet siden den industrielle revolusjon på 1800-tallet. Alle deler av samfunnet vil bli berørt. Næringslivet kommer til å produsere varer og tjenester raskere, bedre og billigere. Kontakten mellom det offentlige og innbyggerne kommer til å endre seg. Tilbudet i offentlige tjenester kommer til å være langt mer preget av digitale løsninger. Teknologien gir oss nyttige verktøy for å organisere hverdagen på helt andre og bedre måter enn vi gjør i dag.
Norge har et godt utgangspunkt for å utnytte mulighetene robotisering, tingenes internett, stordata, kunstig intelligens og annen ny teknologi gir. Vi har høy kompetanse, en befolkning der de aller fleste er digitale brukere, god digital infrastruktur og smarte og innovative bedrifter. Samtidig må vi erkjenne at digitalisering og automatisering vil være krevende for mange.
Jeg og regjeringen er opptatt av at Norge skal gripe mulighetene ny teknologi gir oss, samtidig som vi håndterer utfordringene. Vi skal bli verdens beste land til å ta i bruk digitale løsninger for å forenkle folks hverdag, skape nye jobber og sikre et bærekraftig velferdssamfunn.
Vi får nå derfor en egen statsråd, Nikolai Astrup, med ansvar for digitalisering, nettopp fordi vi ser behovet for samordning i en tid hvor den teknologiske utviklingen skjer i et enormt tempo. Vi skal åpne opp staten for mer samarbeid, sikre at lovverket henger med i utviklingen og bruke de beste ideene uansett hvor de finnes. Samtidig skal vi stille klare krav til både statlige etater og kommuner. I årene fremover vil vi øke tempoet, forske mer, lære mer og dele mer. Det må til for at Norge skal bli et smartere velferdssamfunn.
I tillegg til en digitaliseringsminister får vi også en statsråd med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap. I møte med en mer usikker verden og konsekvensene av klimaendringene, er det behov for ytterligere sikkerhetstiltak og beredskap. Regjeringen har siden 2013 satt i verk en historisk og etterlengtet satsing på samfunnssikkerhet og beredskap: blant annet bedre fysisk sikring av viktige institusjoner i samfunnet, større bevilgninger til flom- og skredsikring og et nytt, alternativt kjernenett. Denne satsingen vil fortsette.
Regjeringens viktigste oppgave er å sikre tryggheten til landets innbyggere. Vi må alltid være på vakt for krefter som vil oss vondt. Verden er mer usikker enn vi skulle ønske den var. Vi skal ikke la vår væremåte og vår åpenhet trues av radikale ekstremister. Men vi skal heller ikke være naive. For å bevare friheten, må friheten beskyttes. Det er behov for bedre koordinering mellom institusjoner på beredskapsfeltet, og det behovet møtes når vi nå får en egen statsråd for samfunnssikkerhet.
Det er ikke bare den fysiske sikkerheten som vil bli viktig å styrke i tiden som kommer. Med den digitale revolusjonen følger også andre sikkerhetsutfordringer. Etterretningsarbeid i dag skjer ikke på samme måte som før. Den skjer bak dataskjermer og mobiler. Cybersikkerhet blir stadig viktigere, ikke bare for å forhindre hacking av viktige samfunnsfunksjoner, men for å bevare våre verdier og vårt demokrati. Vi ser hvordan utenlandske aktører forsøker å påvirke folkeopinionen og valgprosesser hos våre allierte. Arbeidet med å sikre Norge mot lignende angrep er av høyeste prioritet for denne regjeringen.
Sikkerhet, beredskap og digitalisering er viktige satsingsområder for firepartiregjeringen. Det handler om å følge med i tiden, møte utviklingen og være forberedt. Nå oppretter vi egne statsrådsposter med ansvar for disse feltene. Det betyr ekstra oppmerksomhet og raskere avklaringer på noen av de viktigste områdene i vår tid.
Noen hevder det er byråkratiserende og at staten vokser for raskt. Det er ikke riktig. Siden regjeringsskiftet i 2013 har antall ansatte i departementene gått ned og siden 2016 er antall ansatte i direktoratene redusert. Samtidig har det blitt flere ansatte i etater som Politiet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og barnevernet. Det er bra. Det er villet politikk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
