Erna Solberg skrev i denne spalte forrige lørdag (DN 27. juli) at det var «usmakelig» av Arbeiderpartiet å omtale Høyres prestisjereform fritt behandlingsvalg som en «demontering av helsevesenet». Statsministeren mente vi heller burde snakke om de store utfordringene helsetjenesten vil møte fremover.
Solberg har rett i at utfordringene er store. Andelen eldre i befolkningen vil øke kraftig. Samtidig kommer stadig nye og kostbare legemidler og teknologiske løsninger. Da blir det enda viktigere at vi prioriterer den offentlige helsetjenesten og bruker helsekronene best mulig. Høyres privatiseringsreform bidrar til det stikk motsatte.
Først og for ordens skyld: Norske pasienter har kunnet velge behandlingssted i 17 år. Det var Stoltenberg I – regjeringen som i 2001 ga rett til å velge behandlingssted ved sykdom. Det ble da kalt «fritt sykehusvalg». Pasienter kunne velge behandling blant alle offentlige sykehus, samt hos private og ideelle aktører som har avtale med et helseforetak.
Høyres frie behandlingsvalg er noe ganske annet. Det handler om at kommersielle behandlingsklinikker og private behandlere gis rett, etter en godkjennelse fra staten, til å drive for de offentlige sykehusenes regning. Det skjer frikoblet fra den offentlige helsetjenesten og kontroll med behandlingen.
Ordningen tapper sykehusene for penger og fagfolk. Sykehusene har trange rammer i utgangspunktet. I tillegg må de nå betale for aktiviteten i private klinikker i regionen. Fritt behandlingsvalg har også vist seg å være kostbart og byråkratisk å administrere. Det presser sykehusenes økonomi ytterligere, i en situasjon der fødetilbud nedlegges, ambulansetjenesten i distriktene har store mangler og ansatte roper varsko om at det drives uforsvarlig stramt. Det er tilbakemeldingen jeg får fra besøk til alle de regionale helseforetakene.
I perioden 2013–2017 måtte Solberg og Høie innrømme at de ikke klarte å innfri løftet de ga om vekst i sykehusbudsjettene. Det ble bevilget for lite. I Arbeiderpartiet har vi holdt det vi lovet. I våre budsjetter er det bevilget mer. Penger løser ikke alle utfordringer. Men det må satses mer for å sikre at sykehusene våre holder det høye nivået på tilbud og kvalitet som folk kan forvente. Skal tilbudet komme flest mulig pasienter til gode, må vi må ha god styring med bruken av økonomiske, tekniske og menneskelige ressurser. Ordningen fritt behandlingsvalg har svekket denne styringen.
Sykehuset i Telemark er ett eksempel. De forventer å måtte bruke om lag 30 millioner på fritt behandlingsvalg. Det følger ikke med ekstra midler og sykehuset må derfor ta det fra den øvrige driften. Sykehuset forteller at pengene går til behandling av et svært lite antall pasienter. Den kommersielle aktøren kan heller ikke dokumentere at pasientene har bedre effekt av behandlingen enn den sykehuset i Telemark selv yter og har kapasitet til å håndtere.
Privatiseringsreformen undergraver slik den offentlige helsetjenestens ansvar og mulighet for å prioritere på rettferdig og forsvarlig vis.
Solberg trakk i sin artikkel frem en pasienthistorie fra psykiatrien som bevis på at fritt behandlingsvalg fungerer. Men hun unnlater å nevne at aktivitetsveksten i somatikken under høyreregjeringen er fem ganger høyere enn for psykisk helse! Privatiseringsreformen til Høyre har altså gått hånd i hånd med en utvikling hvor helseminister Bent Høies «gylne regel» om større vekst i psykiatri enn somatikk, har spilt fullstendig fallitt.
Blant behandlerne som har meldt seg til fritt behandlingsvalg er også over 70 prosent etablert på Østlandet. Distriktssykehusene må konkurrere ytterligere med de mest folkerike regionene om viktig helsefaglig kompetanse.
Det er som ventet. Kommersielle aktører som jobber frikoblet fra fellesskapets helsetjeneste, vil tilby tjenester der de kan tjene mest penger. Kommersielle hensyn påvirker da prioriteringene i helsetjenesten. Og den norske helsetjenesten blir mer attraktiv for store kommersielle aktører. 12. juli annonserte for eksempel oppkjøpsfondet Triton, registrert i skatteparadiset Jersey, at de har kjøpt Aleris’ sykehus og radiologivirksomhet for 2,55 milliarder norske kroner.
Fritt behandlingsvalg gir private aktører en fri etableringsrett på sykehusenes regning. Det er nytt i Norge. Det fratar fellesskapets sykehus kontroll med prioriteringer og tapper dem for fagfolk og penger. Det rokker ved noen av grunnprinsippene i velferdsstaten vår. Slik er det, Erna Solberg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.