Før pandemien opplevde verden fremgang på mange områder. Andelen fattige gikk ned. Flere barn fikk gå på skole. Sykdommer ble utryddet, mødredødeligheten gikk ned, og flere enn noen gang opplevde å fylle fem år.
Men det var ikke uten grunn at António Guterres brukte FNs generalforsamling i forrige uke til å si at verden må våkne opp. For mens vi alle håpet at 2020-årene skulle bli handlingens tiår, satte pandemien oss tilbake.
I verdens fattigste land har jobber forsvunnet. Turismen svikter, økonomien er svak og gjelden stor. Viruset legger fortsatt press på helsetjenestene. Skjevfordelingen av vaksiner viser en dypt urettferdig verden. Da er det vanskelig å møte de utfordringene verden står overfor.
De humanitære krisene er fortsatt mange, de er alvorlige og langvarige. Klimaendringene ødelegger menneskers livsgrunnlag og driver dem på flukt. Ytringsfriheten er under press. Mer enn en tredjedel av verdens befolkning lever i autoritære stater. Kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter trues av krefter som vil reversere det vi har oppnådd. Endringer i de globale og økonomiske maktforholdene skaper usikkerhet og fører til mer proteksjonisme – som kan gå ut over både økonomisk utvikling, sikkerhet og stabilitet.
OECD har beregnet at det vil kreve opp mot 4200 milliarder dollar i investeringer for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Finansieringsgapet har økt som følge av pandemien. Det viser at vi trenger økonomisk vekst og verdiskaping for å lykkes. Og at det viktigste vi kan gjøre fremover, er å bryte sammenhengen mellom økonomisk vekst og utslipp av klimagasser – slik vi i stor grad har lykkes med i Norge.
President Bidens første tale til FNs generalforsamling gir håp. USA er klare for samarbeid. De vil ta en lederrolle i kampen mot klimaendringene og lover å doble støtten til det globale klimafondet – til hele 11,4 milliarder dollar. Det er positive signaler før verden møtes på COP 26 i Glasgow i november.
Også min regjering hadde planlagt å doble klimafinansieringen innenfor bistandsbudsjettet, og vi har opprettet et eget klimafond som skal finansiere fornybar energi i utviklingsland.
Men hvis vi skal få til endringer i verden som står seg over tid, holder det ikke at de store landene går foran. Vi kan ikke redde verden med bistand alene.
Dette er også kjernen av bærekraftsmålene som ble vedtatt i 2015. Målene omfatter alle land og berører alle deler av samfunnet. Skal bærekraftsmålene nås, kreves det nasjonal innsats og nasjonale ressurser. Alle land må ta eierskap til sine utfordringer og prioritere sine ressurser rett.
Men for at et land skal kunne investere i for eksempel utdannelse, helse eller klimatiltak, må man ha skatteinntekter. Derfor må kampen mot korrupsjon og ulovlig kapitalflyt settes høyt, og derfor gikk OECD og 130 land inn for en global minstesats på 15 prosent for selskapsskatt i sommer. I tillegg må verdiskapingen øke. For det er i fattige land som det er i Norge: Vi trenger en lønnsom og ansvarlig privat sektor som bidrar til arbeidsplasser, lønnsinntekter og skatteinntekter.
På vei ut av pandemien må vi bidra til at det blir tryggere og mer attraktivt å investere i utviklingsland, og vi må bidra til at fattige land får markedsadgang. Det er jo ikke slik enkelte mente for noen tiår siden: At utviklingsland var fattige på grunn av globaliseringen. De er fattige fordi de i liten grad får ta del i den.
Mange av de fattigste landene har allerede tollfri adgang for alle varer til både Norge og EU. Likevel er importen begrenset fordi produsentene sliter med å møte standarder og kvalitetskrav i Europa. Gjennom handelsrettet utviklingssamarbeid må vi fortsette å bidra til testing og kvalitetssikring av varer fra utviklingsland.
Fremgangen vi opplevde før pandemien, bør motivere oss alle til å jobbe videre for å løse klimakrisen og oppnå utvikling. Vi vet hva som skal til. Med bærekraftsmålene og mer samarbeid som rettesnor må vi nå mobilisere ressurser og innsats fra alle verdens land!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.